Jeg har bursdag idag! Og som seg hør og bør så sendte jeg igjen inn bursdagshilsen til meg sjæl til lokalavisa, som har blitt en hyggelig tradisjon i Porsgrunn Dagblad på denne dagen.
Nå er jeg og Peter på vei til Trondheim! 😂😂😂
Blogging med telefon-test.
Kan jeg blogge direkte med mobilen nå? 
…jippii!! Legger ved et bilde av mine fremdeles like rene og pene joggesko som gjør at jeg blender inn med resten av alminneligheten.
Gnagsår mellom skinkene.
La meg først starte med å fortelle verden at jeg har et gnægsår i æssen. Det er fordi jeg var så dum å legge ut en status på facebook om noen ville låne meg en sykkel så jeg kunne teste sykkekunnskapene mine. Sykkel fikk jeg av en Brevikianer nedi gata, hjelm ble snappet opp hos pappa, en sykkelshorts med innlagt BLEIE i ræva kjøpte jeg for 299,- på salg på G-sport. Jeg var klar. Slik så torsdagsmorgenen min ut:
JEG SYKLET TIL JOBB! (1 mil hver vei. 10 km er en mil, ikke sant..?!)
Allerede over Breviksbrua angret jeg, da jeg kjente at jeg satt vondt og hardt på det setet. Jeg svettet mellom puppene og klødde mellom skinkene allerede. Da jeg trillet nedover i rundkjøringen på Stathelle tutet folk og viftet med hånda mot meg – som jeg trodde var en vennlig hilsen og en «lykke til på ferden». Tok feil der, gitt. De var garantert like oppgitt over syklister i veibanen som jeg vanligvis er på den samme ruta, og hvertfall siden jeg syklet sakte. Og vinglette. Og midt i veibanen. I rushtrafikken. Og jeg rakk frem til jobb i tide, selv om jeg måtte gulpe litt på Salensletta. Hvordan så jeg egentlig ut da jeg kom frem til hotellet?
SLIK:
Men etter å ha tatt en kaffe og røyk for å svelge unna gulp og blodsmak i munnen, så ble bildet jeg delte på instagramen min slik ut:
(Fremdeles usminket, men med et smil jeg tvang frem og et filter som gjorde meg freshere.)
Fredagsmorgenen startet dog litt bedre:
Doningen hadde ankommet i løpet av natten, og jeg hadde plutselig noe å se frem til innimellom månedsavsluttning og budsjettmøter. (Eller noe, jeg følger ikke så godt med – jeg bare nikker i takt med de andre og trekker pusten dypt hver gang jeg må si noe, for da tror de at det er et veloverdreid og smart poeng jeg kommer med.)
Helle måne, på rød løper å greier. Og vet du hva? Jeg måtte KURSES i hvordan bruke bilen! Det har seg nemlig slik at bilen har en egen knapp som heter «parkering». Den parkerer helt på egenhånd! Det taler mot min natur å slippe rattet og lukeparkere mellom andre dyre biler, men jeg måtte bare hengi meg selv totalt til teknologien. Og det var igrunn veldig nervepirrende. Det er het sykt hvordan bilen bare føler seg frem og klarer tenke seg til hvordan den skal parkere trangt. Problemet oppstod når jeg satt med hendene i lufta over huet med vidåpen munn og bilen parkerte seg selv. Folk glana som faen. Jeg så jo ut som en slagpasient der jeg satt, stakkars. (Jeg har lov til å spøke om hjerneslag, moren min døde av det.)
Bilen visste også hva jeg het. og det til tross for at den bare hadde gått 8 km.
Etter jobb rullet jeg innom pappa, Bonus og David (min bonuslillebror) for å vise frem spetakkelet. Mens hele familien satt klemt inni bilen, bad jeg instendig om at ingen slapp en fjert, for jeg var livredd for at nybil-lukta skulle forsvinne i en eim av bajs-eim.
Ellers må jeg si at jeg tror Bjørn på Grenland Auto er glad for å omsider slippe meg ut av bilbutikken. Jeg hadde egentlig bestemt meg for farge, men da jeg fikk beskjed om at det var vanskelig å få til – så tok det meg 5 (fem!!!) uker å bestemme meg for ny farge. Jeg ville ikke ha sort, for jeg syns det blir litt mye traktor. Refleks-sølv var også ganske uaktuelt, for med sotede ruter så så den litt….gubbette og enkel ut. Fargen er Pepper Grey Metallic, og den vokser på meg. Det er en fornuftig, trygg, og jordnær traktor jeg skal avlegge mange kilometer sammen med. Kudos til Bjørn som har måttet svare på spørsmål som «-Hvilken kler jeg best?» og «-Ser jeg tynnere ut i denne eller denne?» Han har gitt meg akkurat det jeg trengte og ønsket meg sånn bilmessig, men også i tillegg en super service – langt utover det man forventer som kunde. TAKK for hjelpen! (Nei, dette er ikke betalt reklame!)
I helgen har vi droppet båtlivet, jeg har mer enn nok av husarbeid å ta igjen. Dessuten er matrosen ute til sjøs, så jeg tenkte jeg skulle catche up litt jobb noen timer også. Dessuten er det meldt dårlig vær, så det passer meg ganske utmerket å holde meg inne og tusle med mitt. Er det opphold i morgen tidlig vurderer jeg faktisk en langtur på sykkelen, vi får se. Det kommer litt an på om gnagsåret mitt mellom æss-skinkene er på retretten. Og hvorfor fikk jeg egentlig et så stort gnagsår i ræva? Jo, for ingen hadde fortalt meg at jeg måtte ta at den litt harde plastikkbeskyttelsen i skrittet på sykkelshortsen før jeg tok den i bruk.
Line Victoria – supporterfrue
PINSE!
Da var premierleague (eller hvordan det nå staves) over. Det skal vi snakke minimalt om. Jeg tenkte at jeg skulle fortelle dere om båtlivet. Har jeg noen lesere som har båt?Uansett, man kan relatere det til både campiong og hytteliv om du legger godvilja til.
Her er bilde av båten vår:
Ikke sant den er flott?
Hørt i havna lørdag kveld:
«Hva gjør du her?»
og jeg bare
«Jeg skal bare hente litt øl i kjøleskapet, jeg!»
og han bare
«Det her er ikke din båt, du har den båten med grå stripe og stygge gardinene du.»
Og jeg bare
«Lett å ta feil. Båt er båt.»
Hvis du fremdeles da er i tvil, så er båten på bildet den med grå stripe og… flotte, fluoriserende (ser det ut som) gardiner.
I løpet av det siste året (vi ble båteiere i juni i fjor en gang) har jeg merket meg et par ting som har blitt veldig viktig i forhold til livet til sjøs. De fleste merknader jeg har skrevet meg bak øret er rett og slett ting som går på hus..båtfreden, og som gjør det bittelitt enklere å bo under samme kalesje som noen som rykket ned endel plasser fra forrige fotballsesong.
-En tett kalesje. Dette investerte vi i for en månede siden, og stemningen har blitt adskillig bedre allerede. Båten blir jo dobbelt så stor når man faktisk kan bruke arealene under kalesjen, og ikke svømme rundt på dørken blandt våte puter og klissvått kjøkken.
(Bildet er fra da det var ØSPØSREGNVÆR! og med ny kalseje med det veldig kos..!)
-Dør bak akter, som gjør at man kan gå rett ut på badeplatformen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg trodde tissen min revnet når jeg skræva over soldekket og ned på plattformen, det var definitivt ikke heller et flatterende syn når bikinien var på.
-Nok alkohol. Det nytes alkohol både i båten, på båten, ved båten, ved ankring, bunkring, pakking, og putring. Den eneste dagen jeg er untatt alkoholen er hjemreisedagen, siden bilen står i havna og må rulles hjem på et tidspunkt. Men husk at promillegrensen til sjøes er 0,8, og bruk for faen sunn fornuft når du ferdes til havs! Jeg er så heldig at jeg er som regel sjåfør på veien og Torben er sjåfør til sjøs. En regel som passer meg utmerket, for da kan jeg bikke den 0,8 regelen med noen få enheter uten at jeg gjør noe ulovlig. Når det gjelder bil er jeg ALLTID edru, riktignok. Jeg rører heller aldri bilen «dagen derpå», så er det sagt!
-Gode båtvenner. Venner som lar deg bruke dassen deres når din egen septiktakk er sprengeferdig og bobler over av kjøttkakerester. Ta gjerne også festene ombord i andres båter, da blir opprydningen mye enklere dagen etter. Sørg for at nabobåten alltid har fulladede batterier. Spis alltid frokost ombord i nabobåten, og skyld på at kjøleskapet er ødelagt.
-Gode batterier/Nye batterier. Også en av våre nyeste investeringer. Takk gud for 2×110 amp forbruksbatterier!
-En god varmekilde. Ingenting er værre enn å måtte dele kroppsvarme når sidemannen er enda kaldere enn deg selv, og dele varme er -ikke- en romantisk gesjeft. Og ligge tynnkledd under hver sin dyne, er hyggelig. Basta! Vi har en gassvarmer, en vanlig varmeovn og en kupè-varmer (må være tilkoblet landstrøm) samt en diesel/parafinvarmer som varmer opp hele båten på et blunk når man ligger uttaskjærs. Vi bruker el-varme når vi har landstrøm og dieselvarmeren når vi er uten, det er guds gave for forholdet. Ja, de koster rundt 10.000-12.000 kroner, men er definitivt verdt sine kroner! Husk da også det jeg skrev om gode batterier, sesongen vår startet med at vi måtte tigge ladekabler og batterier av nabobåten når vi hadde brukt opp all strømmen vår. HVER morgen.
Her har kapteinen pønta seg.
Ha en deilig båtsesong! Denne uka blir det litt endringer på bloggen min, håper dere tåler det! (Til det positive, selvsagt. Det må gjøres for at det skal bli enklere å blogge! Stay Tuned!
/Line Victoria
Båtlivet!
Litt kvikkere oppdatering nå da, ikke sant?!
Jeg prøver å skjerpe meg, men ikke glem at jeg er mye hyppigere på instagram – så om du vil følge meg der så heter jeg noe så orginalt som linevictoriahusby der. Evt så kan du trykke her. På denne røde linken. Eventuelt der det stod «her» istad. Tror du tar den.
En ny helg er snart på vei, og jeg må si at forrige helg var helt fantastisk. Vi tøffet ut i båten på fredag og ble værende ute frem til mandag – heeelt nydelig! Tipper vi kommer oss utpå tidlig denne helgen også, det er helt magisk ute nå, nå som det er relativt stille på sjøen. Vi var riktignok ikke alene forrige helg, første natten lå vi i Paradisbukta og der dukket jaggu opp alle båtvennene våre vi ble kjent med i fjor. Stor stas!
Dagen etter møtte vi Aina og Christian som også har omsider fått seg yacht, og jeg må si jeg ble veldig imponert over hvor båtvandte de plutselig ble på noen veldig få minutter ombord i den nye båten sin. Bildet ved tatt ved overtagelsen, en relativt plutselig kald kveld som man ser på Ainas bekledning…!
Jeg syns det er veldig tøft og svintøft at de hopper rett på en så stor doning som de har kjøpt, fleska til med en stor cabincruiser på første båten de også – men til Torben og meg sitt forsvar så er vi jo født og oppvokst ombord i båt da. Det er ikke de!
For spesielt intresserte så kan jeg fortelle deg at båtbudsjettet har spreng bittelitt denne sesongen. Etter at vi pillet av propellene (duopropeller) så fant vi ut at de regelrett var spist opp! Så da måtte vi bestille nye…:-(
Bildet under…ja, sukk.. Det var mitt forsøk på å redde en av kalesjene. Men for å si det pent – det fikk jeg ikke til. Det var revner, sprukket «glass», den var lekk… ja. Heh. Ikke noe å spare på. Jeg visste at kalesje var dyrt, så der røyk faktisk hele 15.000 
. Men på en annen side så blir sesongen noe helt annet da! Nå blir det tørt, varmt, og stemningen blir et par hakk bedre når det pøser ned. Stort liker! 
Etter at jeg pusset ned og lakket opp teaken bak ble det SÅ lekkert på badeplattformen vår! 
…oooja! Julegave fra pappa ble akterdør, som jeg nevnte i forrige innlegg. Ble så sinnsykt bra! Her ligger vi og koser oss i Langesund søndag kveld (19.00!) og det var typ 20 grader i lufta – helt vilt! En kald pils og kos på brygga, båtsesongen i full gang!
Jeg må forresten få avslutte båtpraten med søndag kvelden da vi lå og koste oss i lugaren vår…. Vi har jo ikke TV, men for en skikkelig søndagskveld-stemning så hang vi opp ipaden og så en gøy film. Det må innrømmes at at det var sykt koselig! Gleder meg maksimalt til en lang og hyggelig sesong omboooord! (Bildet er tatt fra lugaren/cabinen vi bruker, såkalt stikkcabinen – igjen for spesielt intresserte…!)
ÅJÅJÅJÅJ, fra den ene gleden til den andre – Jeg fikk beskjed om at den nye bilen nå er satt i produksjon fra fabrikken, og ventes i juni! Det gledes stort 🙂 Jeg har gått mange runder angående fargen, men jeg er ganske sikker på at den blir fin. Vil du se?
Som du skjønner så ble det Volkswagen Tiguan. Det blir faktisk min 3. volkswagen – min første bil var en Golf2 (88`modell) og da Volkswagen kom med den snasne cabrioleten Eos, så hadde jeg den en liten periode også. (Tror det er den bilen jeg hadde kortest tid. Et resultat av en kollegas og jeg sin felles 30-årskrise, minns jeg..!!)
Ellers koser jeg meg på jobb, og idag ble det påpekt av min nærmeste kollega at 1980-tallet hadde spydd på meg. Jeg må si meg enig i det. Jeg hadde nemlig smurt leppene inn i en pomade jeg trodde var blank, men som viste seg å ha en relativt glorete rosa farge. Og med denimskjorte og sidehestehale var det som å se Line anno 1982 i selfie`n.
Jeg vet det er mange som har etterlyst vitser fra meg. Og jeg er litt lei meg for at jeg ikke har laget en til dere. Jeg jobber med saken, jeg må bare finne en bra vits å fortelle dere! Jeg tar gjerne imot forslag i kommentarfeltet. (Trykk på det arket liksom, øverst til venstre i innlegget for å kommentere!)
Ellers vil jeg også få lov til å komme med et gledeshyyyyl – SOMMEREN ER I ANMARSJ!!!!!!!!
(Bård Georg posèrer i varmen….)
La oss snakke om den siste bloggpausen min…
Åherre, jeg skammer meg. Skammer meg for at jeg har vært veldig dårlig på å utlevere livet mitt den siste tiden. Hver gang jeg kjøper en ny mac, så lover jeg liksom alltid å bli en superblogger. Og så blir det som regel så innmari mye annet å henge fingra i…!
Som for eksempel å le av slike bilder…. –
Og da syns jeg selv at jeg kunne bruke Bård Georg til å lage noen fiffige bilder. Bildet til venstre er orginalbildet, et av de veldig mange nyfødtbilder som blir tatt. Innrømm det. Du har sett det før. Siden jeg ikke har en nyfødt så har jeg jo Bård Georg, marsvinet mitt.
Tro det eller ei, men Torben og jeg ble ganske hekta på trening like før vi begynte å pusse på båten. Nå har vi ikke hatt så mye tid til overs til å trene sammen, men så fort båten er 100% i løpet av uken, så tror jeg kanskje vi er igang igjen!
Ja, jeg bestemte meg omsider for farge på bilen, så den er «in the making» på fabrikken nå, etter hva jeg har forstått. Fargen ble «Pepper Grey». Kommer i mai!
Etter at mobilen min gjorde et svalestup fra seilbåten til pappa etter at noen hissige bølger gjorde meg litt ustabil på vei ombord, så måtte ny mobil kjøpes. Denne gangen ble det en Iphone 6, og jeg er sånn ca helt ok fornøyd. Jeg var egentlig veldig fornøyd med 5s`en min, men thats life.
Det har faktisk blitt litt tid til å fylle lommeboka med velfortjente riksdaler etter iherdig innsats på jobb. Her pakkes det påskeegg som vi tok med oss i møter. Og nei, ja, jo, klarte nesten å holde meg unna snopet.
Så var det mer pussing og jobbing på båten på ettermiddagene, og her er vi igang med å bytte impelleren på motoren. Tok en dag, hahaha! Vi måtte ta masse pauser for å bevare hus..båtfreden. Blir mye krangling når vi skal samarbeide om ting vi ikke har gjort før..!
Båtvask og kjærringvask ble gjort i samme håndvending.
Når vi polerte skroget, ble det såååå blankt! (Du kan se bilen i speilbildet!)
Og så….pappas bursdagsgave til oss…..: Akterdør bak! Det er sååå kult, jeg forelsket meg såå i det når jeg så de fete yachtene i Monaco hadde det, og så så vi i tillegg en annen Joda-eier som hadde åpning bak. Knips-knips,- bilder sendt til pappa og svar tilbake relativt kjapt: «Dette fikser vi!» Dette gjør båten så ekstremt mye mer «brukervennlig!» Man går altså bare rett ut på plattformen (som er ganske stor) istede for å krabbe over solsenga. Dessuten blir det hjørnesofa, og da blir det for litt bedre plass i båten!
Det er ikke bare båten som blir bygget om… Tirsdag etter påske ble den herlige vinterhagen min revet, og holder nå på å bli bygget opp igjen. Var vist noe byggtekniske feil fra før vi flyttet inn (blant annet ikke imprignerte trevarer..!) og det var avtalt at dette skulle repareres og bygges opp i løpet av våren. Jeg ble bare litt skremt, hehe! Koser meg jo max i den karnappen (eller hva det nå heter) på vårparten, og nå står bare varmekablene og flisene igjen der, haha! Kommer opp i løpet av noen dager da.
Bah, da tror jeg vi er sånn noenlunde ajour?
Ikke en helt vanlig tacofredag!
Det er tidskrevende å hvalfarte Norge rundt for å følge bandet du er fan av.
Da passer det jo at de holder konserten hjemme hos deg i stedet!
Skavlan og resten av gullrekka på NRK fikk vike for fredagstaco og intimkonsert ved kjøkkenbordet.
Einar Husby og Siw Lilleheil hadde invitert til fredagstaco og en litt spesiell konsertopplevelse hjemme i stua si på Stathelle.
Det Nedsablede Compagnie har den siste tiden gjort stor suksess ved å lodde seg selv ut som underholdning i din egen stue via sin egen facebookgruppe .
-Ideen kom etter et ønske om flere følgere i fangruppen på facebook, og vi syns det kunne være en god idè å lodde oss selv ut. Det er jo en morsom måte å markedsføre seg selv på, forteller Frank Robert Thomsen. Gutta la merke til at publikummet delte flittig både videoer og bilder med sine venner på internett fortløpende gjennom konserten, så det levner ingen tvil om at stuntet nådde ut til langt flere enn de 16 rundt tacobordet.
Det Nedsablede Compagnie bestående av langesundsgutta Carsten Holt, Høgne Skøld, Pål Hansen, Per Robert Jøntvedt, Øystein Eek og Frank Robert Thomsen.
Einars naboer i Krabberødstrand var også invitert hjem i stua. -Det var rett og slett enklere å invitere de, enn å sende ut nabovarsler i forkant, sier en lattermild Einar mens han tar imot gjestene sine.
I gangen like før klokken 20.00 stod seks, velkledde herrer klar til å innta podiet, der tv og sofabord var trukket til side for å romme Stathelles største intimkonsertopplevelse.
-Musikken vi spiller er veldig publikumsvennlig, og man blir i veldig godt humør å se at musikken engasjerer. Slik det var hjemme i stua til Einar og Siw, er det utrolig gøy å få en slik rungende allsang selv om det ikke er over 200 stykker i publikummet, forteller en noe svett Frank Robert etter flere ekstranummer er spilt.
Fantastisk stemning, og imponerende takter – kjøkkengulvet fikk kjørt seg der seksten konsertgjengere satt samlet å trampet i takt til alle låtene som ble servert. Bluegrass, køntri, gospel, americana – her fikk vi alt servert sammen med en enorm porsjon humor og en imponerende spilleglede.
Det er nesten synd det ikke var plass til flere rundt kjøkkenbordet på denne svært så intime konserten, men så var det kanskje nettopp det som gjorde at kvelden ble så hyggelig.
/Line Victoria
HEI BLOGGEN! ;-)
Den forrige uka gikk i ett, jeg har ikke hatt tid til å gjøre alt jeg skulle – jeg fikk aldri avtalt å leke med dere som lovet.
Jeg har begynt på spørsmålsrunden, men måtte ta en pause – siden jeg blir så sykt sliten av å snakke om meg selv og mitt hele tiden. Men jeg kunne tenke meg å ta et ukessammendrag for å gi dere et kort innblikk i min hektiske (forrige) uke:
Søndag: Avreise til Vrådal med flotte kollegaer i Telemark/Vestfold/Buskerud-teamet. (Alle Nordic Choice-hotellene i de nevnte regionene) Frykten min for glatte veier og bilsyke ble erstattet med fornuftig kjøring. Dessverre for oss så røyk vi på en kebabsmell (merk: samme kollegaen som jeg har slanke-krig med) allerede 8 minutter inn i bilturen. Nuvel, det var god stemning uansett.
Mandag: Måtte være referatansvarlig under det fem timer lange møtet, en jobb jeg virkelig ikke nyter. Da får jeg ikke sagt like mye, og jeg må plutselig konsentrere meg. Dessuten er det som oftest på DETTE tidspunktet jeg må krype til korset og innrømme at mange av fagordene og fagutrykkene som dukker opp ikke er oe jeg har kontroll på. «Vi kan gå igjennom DP og BOB og se om dere har noen kommentarer på dette.» Da pleier jeg fake syk eller bare nikke meg igjennom møtet, smile og applaudere når grønne tall kommer opp, og sukke og stønne og skylde på en eller annen avdeling i konsernet med merkelige titler når de røde tallene kommer opp. Helt seriøst, det funker alltid. På skjermen finnes også mange krokodille-tegn (disse: < og > ) og jeg har omsider lært meg hva også det betyr.
I referatet skriver jeg bare: «se vedlegg» når det begynner å bli skikkelig vanskelig og legger ved Excel-kopiene.
Tirsdag: Avreise fra koselige Quality Resort Straand Hotell i Vrådal, og direktøren syns det er en sabla god idè å kjøre «den korte veien» gjennom skogen over…ehh..et eller annet fjell. Det er svinger som i en karusell, og siden jeg er så idiot og sitter leser mail/svarer telefoner og jobber i bilen kjenner jeg selvsagt at bilsyken kommer sigende. Først så jeg lunsjen i retur. 14 minutter senere kom en haug med ihjeltygget bacon og egg. Og 3.gangen harket jeg opp kvikklunsjen jeg hadde spist i søvne den natten. For en deilig biltur. Sjåføren var mektig imponert! «-Lukk døra, jeg orker ikke høre på!» og «-Jeg så i speilet og så bare en svær ræv bak bilen«. Følte meg yack!
Onsdag: Masse jobbmøter/telefonmøter og rapporter fra januar månede produsert (her copy/paster jeg bare forrige månede og legger inn nye tall og kommentarer) Fargelegger alle tallene med grønt, siden det er en positiv farge. Satser på at sjefen min gjør som meg og kun ser på fargekodene og ikke selve tallene.
Torsdag: Knekker en tann og regningen kom på 4800,-. Dette er da også siste dag før lønning, så humøret er ikke helt på topp.
Fredag: Våkner opp med grønne tall på kontoen min og bestemmer meg for å ha hjemmekontor. Jeg hadde ikke planlagt å være så effektiv, men det ble min beste arbeidsdag på veldig lenge. Drar på polet og får en dårlig nyhet fra jobb, så med en diger portvinsflaske i baksetet freser jeg til hotellet på ettermiddagen for å se om det er noe jeg kan bidra med. Telefonhastemøte. Mister telefonen i bakken og hele skjermen knuser. (Det er første gang skjermen på en mobil jeg har knuser!) Skal fortelle alle mine facebookvenner hvor uheldig jeg er og SCREENSHOTTER skaden. One of my blonde moments…
Fredag kveld: Er hos naboen til hotellet og ser på at han bytter skjerm på min elskede iPhone. Snakker om gamle dager og hvor utrolig gamle vi har blitt siden sist vi møttes. Jeg innsèr at slaget om min ungdomstid er slutt, og avbestiller Ugg`sene jeg har bestilt på nettet senere den kvelden. Porsvin nippes forsiktg, mens jeg lurer på hvor min ungdom ble av.
Lørdag: Jeg tar en tur innom kontoret mitt for å gjøre unna litt papirarbeid, og jeg oppdager at kollegaene mine har kost seg på min bekostning mens jeg hadde hjemmekontor på fredagen før.:
Jeg rydder unna det værste, og ramler med et smell ned i kontorstolen mens jeg fremdeles higster av latter over den GALE humoren. Jeg tenker at slikt blir det hevn av! Jeg sjekker ut hvordan møteplanen/kalenderen min ser ut uken etter å registerer to ting jeg hadde heeelt glemt. 2 dagers kurs i Oslo (starter altså da dagen etter klokken 09.00 i Tig(g)erstaden) og en annen rødmerket avtale dukker opp «BESTILLE NY BIL!» Jeg pleier vanligvis å være relativt våken omkring alt som handler om shopping av nye lekesaker, men jeg hadde helt glemt det. Stemmer det. Ny bil må plukkes ut, prøves, godkjennes, og bestilles i løpet av den kommende uken. Jeg klikker meg inn på siden der man bestiller nye biler og oppdager til min min store fortvilelse at det er 726 biler å velge mellom!! Helvette. Jeg titter på lappen jeg i hui og hast skrev ned sist gang jeg husket at tiden snart var inne for å bestille ny bil..:
*Stooor
*Hvit
Ikke så heftige krav med andre ord. Det burde finnes noen alternativer.
Nå hoppet jeg altså frem til idag – og jeg har snust litt på et par biler.
Som dere da ser så står det mellom 3 stk nå. Øverst: Nissan Qaskai (eller no), Volkswagen Tiguan eller Volvo Cross Country (eller no). Jeg beklager, men jeg ORKER ikke engasjere meg så mye mer enn at den skal være hvit, ganske stor og trygg, og ..ja… god å kjøre, kanskje?!
Har du noen innspill må du gjerne komme med de. Nå må jeg seriøst sove, det har i grunn gått i ett i tre uker nå,- jeg gleder meg sååå til helg nå!
PS: Jeg har testkjørt bilene i den rekkefølgen det er bilde av de. I morgen skal jeg kjøre Volvoen over helgen for å se hva jeg syns om den. Jeg blir litt schizofren, jeg…!
Line Victoria
Gullkorn fra Torben-munn…
Torben har surfer på nettet. Ramler innom sider han egentlig burde styrt unna. Han holder så et foredrag for meg om alle bivirkningene av å gå på p-piller; nedsatt sexlyst, vektøkning, uren hud, hjerneslag, lungeemboli, nedsatt funksjonsevne, kvalme, hodepine, blodpropp og dødsfall.
Så lukker han pc’ n og sier; -«Jaja. Graviditet er hvertfall ikke på lista så da er vi trygge!»
Spørsmålsrunde.
Idag er jeg influensasyk og syns veldig synd på meg selv. Derfor tenkte jeg at dere kunne få lov til å underholde meg ved at vi har en spørsmålsrunde. Det er jo alltid hyggelig å svare på hva DERE evt lurer på. Jeg har ikke noe voldsom tro på at livet mitt er så fryktelig spennende – men det er flotters med litt å bryne seg på fra deres kant!
Bring it!
supporterfrue.wordpress.com 