11

SHIP O`HOI!

Som de fleste vet så er jeg jo født og oppvokst i umiddelbar nærhet til sjøen. Og når man bor slik vi gjør, så er det veldig vanlig å ha båt. Det er veldig få her i området som har hytte ved sjøen, de fleste har en båt de tar ettermiddagsturer med eller legger hele fellesferien ombord i båten og farter nedover sørlandet eller langs svenskekysten. Både Torben og jeg har snakket mye om det og drømt oss bort i lykken med båtlivet. Vi har begge foreldre som har båt – pappa og Bonus har to store seilbåter på over 40 fot, og pappan til Torben har en deilig skjærgårdscruiser vi ofte har vært på tur med. Men med dendeilige sommeren i fjor friskt i minne, mye ferie denne kommende sommeren og ikke minst lysten på å få seg egen skute tok ekstra fatt i oss nå i løpet av påsken. Vi lurer rett og slett på om vi skal bli skipsredere!

Heldigvis er vi relativt enige om hva vi tenker oss, og hva vi ikke tenker oss. Seilbåt er selvsagt en drøm, problemet er bare at vi tror kanskje vi tar oss litt vann over huet når det gjelder seilbåt. Jeg er forsåvidt en habil seiler, men dessverre litt pysete! Torben har vist seg å være dyktig han også, men igjen – jeg tror vi vil irritere oss mer enn vi gleder oss når det kommer til mye logistikkarbeid/tauverk i system. Jeg tror vi bør starte forsiktig (ehh…utifra det vi ser for oss er det vel kanskje ikke så forsiktig, men dog.) med en båt som i første omgang gjør oss trygge til havs. Dessuten er jeg stygt redd at vi med tiden også kommer til å ha med barn i båt, og da er disse langt mer familievennlige enn en seilbåt.

Her er de viktigste tingene vi ser for oss at vi ønsker oss med båt:

-Trygg i sjøen, lett å manøvrere.

-Dieselmotor av nyere model.

-Tidløst og pent design, godt vedlikeholdt.

-Romslig og stor. God uteplass. Overnatting til mer enn bare oss. Gjerne aktercabin eller flybridge.

-Rundt 30 for eller mer. 28 fot er minimum.

-Ikke blå. (hilsen Torben)

Det er ikke viktig for oss at den går fort. Disse båtene kan komme opp i en hastighet på 18-20 knop, men det er i grunn veldig uaktuelt å ligge i den farten gjennom sommeren. Marsjfart regner jeg med vil ligge fra 6-10 knop når vi koser oss. På en annen side er det digg å kunne dra på hvis vi må komme oss et sted eller rekke noe. Dette er også båter som er kjent for sin sjødyktighet. Disse har ofte også baugpropell, noe Torben syns er veldig stas.

Utifra hva vi har på lista over hva vi ønsker oss har vi kommet frem til noen alternativer som vi kikker på…

5405230825

Over: Bayliner Commander Bridge 2858 (Flybridge betyr at «uteplassen» er på toppen – styring både på toppen og inne i båten.

 

scand-3500-atlantic-3

Over: Scand Atlantic 32 fot

 

viksund-900-futura-1980-1985-3

Over: Viksund Futura (30 fot) Kjent for sin utrolig gode sjødyktighet.

For min del er det de to første (Bayliner og Scand) som frister mest.Det er to vidt forskjellige båter – men begge to for tiden under lupen 😉

Har du noen tips? 😀 For å kommentere må du trykke på det rosa hjertet ved overskriften eller så kan du trykke HER !

Snakkas!

 

 

 

5

Chelsea ble Sunderknust!

(Jeg stjal overskriften av Liv Carina, ei annen supporterfrue)

Ikke noe Liverpoolkamp før i morgen, men fint å se at Sunderland hjelper Liverpool litt nærmere pallen og pokalen.

Jeg glemte jo å fortelle dere at jeg hadde bursdag heromdagen! (Eller så skrev jeg vel faktisk det i et innlegg, dagen(e) ble jo feiret på ei suite på Norefjell…! Tror nok det blir en fast «greie» det der! Anyway, idag fikk jeg brukt den fine bursdagsgaven jeg fikk av Torben, en jakke jeg har siklet på noen år. Jeg har jo allerede offshore-jakka til Helly Hansen, og den trengs ikke byttes ut med det første. Men for 3 år siden fikk jeg låne ei Helly Hansen jakke da jeg gjorde en fotoshoot med et sladreblad. Jeg husker jeg ble heeeelt ståka på den jakka, og siden har jeg i grunn tenkt mye på å få kjøpt meg en slik en. Men innpakket i silkepapir (!) med verdens koseligste kort lå jakka å ventet på meg når jeg kom hjem fra jobb noen dager før vi dro til Norefjell. Som kvinnfolk flest hadde jeg selvsagt løyet på størrelsen (!) når Torben spurte hvilken størrelse jeg hadde i klær, lite visste jeg at han satt å sendte inn bestilling til Helly Hansen! Jeg måtte bytte den i en størrelse større da jeg var i Oslo sist og ENDELIG fant jeg en anledning til å ta jomfrudommen på den fiiine jakka 🙂

Line-victora-utenfilter

Wow…Det er ikke så altfor ofte jeg legger ut outfit-bilder, hahah!

Det har vært så fantastisk vær denne påska, at det har vært helt vidunderlig å sitte ute i sola og kose seg med kald pils. Jeg har tilogmed rukket unna noen treningsøkter, blandt annet spurtet jeg opp til høyden der det er en fantastisk utsikt – og satt der og….hmm..mediterte og tok noen yogaøvelser. Om man kan kalle det, det…! Strakk ut! Jeg har fått meg endel nytt treningstøy, så nå er det ikke så vanskelig å se meg oppi skogen der. Det går i knæsj rosa, lilla og grønt. Også jeg som ikke er spesielt glad i oppmerksomhet da, hahah…!!

_MG_9602

Har kosa oss endel med Bård Georg og Shankly også. Fine godtegrisene våre. Bård veier faktisk 1,2 kilo nå, det er noenganger som å løfte på en liten baby. Shankly er fremdeles bare 12-13 uker, så han har ikke rukket bli så tung i ræva ennå. Men nå er det veldig mye utetid på de, de er faktisk ikke såå mye i buret for tiden. Utebur har de jo også fått, så de har det bedre en mange andre dyr tror jeg ! 😉

IMG_1633

Bård Georg er forøvrig helt vill på å kysse! Enten så slikker han meg på kinnet eller så kryper han opp og legger snuten/munnen sin heeeeeelt nærme leppene mine. Nå er jeg ikke nødvendigvis sååå keen på å la han slikke meg i ansiktet med det samme utstyret han slikker seg i ræva med og spiser løvetannblader med. Evt slikker rompa til Shankly med. For ja, like greit å la de komme ut av skapet – marsvina våre er homofile. De humper hverandre daglig og det er nesten litt sjarmerende.

Ha en toppers kveld – jeg tenkte faktisk å ta meg et deilig bad og ha meg litt hjemmespa. Og så lader vi litt opp til kampen i morra!!! 😀

 

2

Å leve med en Liverpoolsupporter….

Mange lurer på hvordan det er å bo med Torben for tiden. Vel, nå i disse dager når Liverpool er på topplassering, er livet i grunn ganske fint å leve med Torben. Men så har det heller aldri vært vanskelig å være kjæresten hans heller da, uavhengig av plassering Liverpool er på. Når det er sagt, så er det også mange som tror at Torben er så ekstrem supporter at de føler en viss need til å beklage seg for meg. «Uff, åssen er´e hjemme nå Line, nå som Liverpool gjør det så bra?» Venninner sender melding og spør om de skal redde meg fra apeburet søndagsettermiddager (når gutta er her for å se kamp)

Det er endel ting man skal tåle når man bor meg en sånn ihuga supporter. Ja, du må regne med å bli kommandert ut klokka 03.00 på natten etter fest, for å ta ned vimpelen og heise opp Liverpoolflagget utenfor huset, slik at Torben kan sove trygt – vel vitende om at flagget er til topps når søndagsmorgenen gryr. Du må også regne med å ligge i sengen å kaldsvette ut fyllesyken på søndager, sperret inne på soverommet med headsett og netflix – for å slippe kaukingen og hylingen og banningen fra stua når 7 menn med like høy selvtillit som Zlatan Ibrahimovic, ser en viktig kamp i stua.

Du må også regne med følelsesmessige utbrudd i midten av april. 15.april var det 25 års markering av Hillsborogh-tragedien der 96 Liverpoolsupportere ble klemt i hjel under kamp. Jeg ser ikke Torben gråte så ofte, men når Gerry sang «You`ll never walk alone» og 96 røde ballonger ble sluppet over stadion – da gråt Torben en skvett. Og så unnskyldte han seg med «den jævla pollenallergien…»

Du kial vite at det mest sexye plagget du kan ha på deg når du er sammen med en supporter, er supporterklær. Jeg for min del vet at jeg får langt mere kyss og klinings når jeg trer på meg den røde drakta medl liverbird`en på – enn når jeg har på meg Hello Kitty-onepiecen min.

Det er mye hysterisk skriking i helgene. Høylydte kauk og higst når det ruller «Kommer Liverpool til å dra i land seiren nå?!»-reklame over skjermen på sportskanalen. Ukontrollert hyling skjer også om jeg skulle være så uheldig å røre borti den elskede supporter-koppen hans på morgenkvisten kampdag. Umotiverte rykninger fremprovoseres også når jeg berører det slitne og morkne flagget («Kan ikke bytte ut flagget nå som det går så bra, det kan BETY ULYKKE, KJÆRRING!») som har hengt oppe på den 16 meter høye flaggstanga i til nå 34 kampdager denne sesongen. Det er som PMS-utbrudd 40 søndager i året, og nå i disse dager mer ekstremt enn vanlig.

Du må også tåle at det blir stilt spørsmålstegn ved alt som huset blir innredet med. Her om dagen ble jeg drittlei av å vente på et STORT svart/hvitt-bilde som skal komme opp på veggen i kjøkkenet vårt – så jeg dristet meg til å henge opp to lerretsbilder jeg printet ut på jobb. Han stod leeeenge og fulgte med før han plutselig utbryter -HELT UAKTUELT!

kjøkken-bilder

Det viser seg nemlig at den ene kid`en i bakgrunn har på seg en Cheal…Chels…Chelalcysy-drakt.
Bildet har fått henge foreløbig, men det har i hvertfall gitt han fart i ræva til å skaffe det liverpool-bildet han vil ha der.

Blåfarge er forøvrig helt uaktuelt når det kommer til klesvalg/kleskjøp. Som så mange andre supporterfruer (og fruer generelt) er det jeg som må handle inn NØYTRALE klær når festligheter byr seg en helg. Å komme hjem med «Everton-blå» eller «ettellerannetlag-bortekamp-orange»-outfits gjør at husfreden ødelegges. Torbens definisjon av å pynte seg er å ta på en REN liverpooltrøye. Er den av noe eldre årgang sier han at det er «vinæsj» og kommer noenganger unna med det.

Når det dog kommer til innredning i andres hus er Torbinator flink til å fortelle hvordan det bør se ut. Min pappa (hans svigerfar) skal igang med renovering av flere bad hjemme i barndomshjemmet, og Torben har vel flere ganger ymtet frempå å få EN FLIS satt inn på det badet. En flis med Liverbird. Eller hvertfall fargen «RØD» representert i fargevalget på flisene.

 

liverpool-fc-bathroom-tiles

Her måtte vi altså sette foten ned. Slik blir det altså ikke.

Det er i grunn mye man måtte tåle når man er sammen med en supporter. Jeg skjønner jo selv at livet hadde blitt uendelig mye enklere om jeg var like ivrig supporter som han selv. Men da tror jeg vi hadde endt opp med å se slik ut:

bqwinner2

Ha en fin kveld og YNWA! 😉

Supporterfrue.com / Supporterfrue.no

 

4

Er dere lei av å vente på meg…? Unnskyld. Igjen…:-(

AHMAGAD!

Jeg skammer meg så. Langt inni hjerterota! Sannheten er at jeg har frem til idag hatt altfor mye å gjøre og tenke på! Jeg har svingt meg i møter, kurs, eventer, prøvd å være litt kjæreste, feiret bursdag, og reist. MYE. Jeg som elsket å bo på hotell syns det er litt masete med store suiter og så rent sengetøy at jeg føler jeg må skrubbe meg før jeg hopper til køys etter en lang dag.

Herregud, så mange hoteller jeg får lov til å gosse meg på i denne jobben. Jeg har funnet noen favoritter. Du vet vel at hele kjeden vår har over 170 hoteller? Nordic Choice-kjeden, altså. Stordalens hoteller. Men alle disse hotellene er delt inn i forskjellige «brand». Clarion Collection for eksempel – er et Nordic Choice-hotell. Jeg har blitt veldig hekta på disse hotellene våre i kjeden. Ernst i Kristiansand er et slikt et – og det er helt vilt flott. Også hjelper det stort å få personlige hilsninger på rommet etter lang arbeidsdag 😉

Bilde

Jeg har vært flere ganger på Ernst nå, og har blitt bortsjemt i suiten jeg fikk her forleden….

Bilde

(Dette er bare stua til suiten…!) Bildet måtte jeg stjele, for jeg er ikke en så rutinert blogger at jeg rakk å ta bilde før jeg gjorde suiten om til min personlige grisebinge…:

Bilde

I helgen som var pappa, Bonusmamma, jeg og min fantastiske deilige kjæreste og ekstremLiverpoolsupporter i disse dager å nøt solskinn og skiføre på Norefjell, i en suite som rett og slett tok pusten fra oss. Det er et Quality Spa and Resort – hotell, også i Choice-kjeden. 

BildeBildeBildeBildeBilde

 

Når det gjelder jobben min så har jeg lovet dere å prøve forklare hva jobben min går ut på. Salgssjef i Nordic Choice Hotels, med base i Langesund. I prinsippet betyr det at om du skal ha store eller små arrangementer der et hotell eller sted å ha en konferanse trengs, så kan du ta kontakt med meg og jeg kan fortelle deg om alle de deilige hotellene våre i kjeden. Og så forhandler vi litt og prater litt og planlegger litt – før jeg holder hodet ditt under isvann i en dyr champisbøtte og sier «signèr denne kontrakten, maddafakkaah!» mens jeg røyker en sigar med den andre hånden og filmmusikken til av «Gudfaren» spiller i bakgrunn. Hahaha, neida.  Mest sannsynlig kommer jeg til å fortelle deg hvor flott hotellet vårt i Langesund er, men tvinger ikke på deg noen destinasjon. Men asså – jeg ER herfra, og vet ikke om noe bedre sted på denne jord i grunn. 😉 Jeg får heller lage et sånt «min arbeidsdag» -innlegg en dag, emn greia er at ingen dager for meg er like..!

(Om du skulle være keen på å hente tilbud fra noen av hotellene våre i kjeden (Sommerfest? Kickoff? Samlinger? – så kan jeg kontaktes på line.victoria.husby@choice.no) 

Ikke alle følger meg på Instagram, så jeg tenkte jeg kunne gi dere en bildecollage av hva som har skjedd der siden sist! (@linevictoriahusby)

Bilde

Bilde 1. Møterommet til Sindre (Advokatfirmaet Elden) Har slått ihjel en god del tid med Sindre i forbindelse noe…å herregud, det blir for mye å forklare nå, merker jeg…! Men ingenting farlig – jeg har ikke gjort noe galt, det er jeg som har tittel «saksøker» i denne saken. Forklarer senere.. Anyway, var innom der idag og fikk nesten eple-psi av tapeten dems på møterommet…!

Bilde 2: Den store gule bygningen er hotellet «mitt», Quality Hotell og Resort Skjærgården, Langesund! 

Bilde 3. Deilig å ha noen gode gåturer til toppen av fjellene her, nå som det begynner å bli så godt i været! 

Dyrebildene: Visningstur med de fine dyra i Dyreparken i Kristiansand – skal du dit i sommer så kan jeg selvsagt anbefale vårt flotte hotell rett ved, – Quality Kristiansand! 

Pappa: Fra papsens (Og Bonusens) bursdag, han spilte bass i eget band på 110 årsdagen! 🙂

Ved siden av pappa ser du bildet av resepsjonen til Clarion Ernst i Kristiansand. MAIGAD!

Sist men ikke minst – siddisen som kom rekende fra Vestlandet og tok styringen på vårt flotte hotell Clarion Collection Bryggeparken i Skien, direktør Tor Eivind – sammen med en av mine største fiender: Karbohydrater.

Bilde

…og resten orker jeg ikke forklare, bortsett fra at jeg besøker mange morsomme plasser i løpet av en møterunde – og får servert mye morsom (og syyykt god!) mat og drikke når jeg er på tjenestereise. Nå skal jeg bare bli litt flinkere til å bruke treningsrommene i like lang tid som jeg benytter meg i hotellets restauranter, hahah! Og den Helly Hansen jakka, fikk jeg av min kjære…. 🙂 Jeg fikk «Soft Pink» men måtte bytte den inn i hvit da min størresle var umulig å oppdrive i den fargen i Norge, da jeg var litt uheldig å juge på størrelsen da mannfolket bestilte. Jeg var visst en Large i de jakkene der, vanligvis er jeg (faktisk!!) Medium!

 

Føtterakkern, jeg er full av energi idag – og igjen beklager jeg på det mektigste elendig blogging og ikke minst fettdårlig tema. Men nå er oppsummeringen gjort så da er det enklere å blogge igjen i morgen! 

Line Victoria, supporterfrue.com

11

Trening ødelegger meg.

Jeg er ikke i et så veldig godt humør om dagen. Sannheten er faktisk at jeg er i bedritent humør. Og det er verken sjefen, typen eller årsavgifta som har skadet mitt ellers så hyggelige vesen denne uka.  Det har seg nemlig slik at jeg ble lurt av mine kollegaer til å teste ut litt hard vekttrening. Det gjør jeg aldri igjen.

Jeg er så støl i beina. Jeg er så støl i beina at jeg hadde foretrukket å fått kjørt en halvannenliters flaske opp i stumpen istede for de smertene jeg har i beina i disse dager. Gjerne med den butte enden først, I dont care! Når du har så vondt i beina at kollegaer på hotellet frykter om jeg har fått hjerneslag i løpet av nattet grunnet den underlige gangen min – da er det ille. Jeg har så vondt at når jeg er oppreist og skal fremover, så bare slenger jeg beina foran meg. Et og et skritt, slik at jeg kommer meg noe fremover. Jeg klarer nemlig ikke løfte de noe særlig. Jeg klarer ikke engang å ta på meg sko, så jeg har gått i gummistøvler og en løs joggebukse. Dessverre har vi kleskode på hotellet, så «uniformen» har blitt tvunget på med de styggeste banneordene du kan tenke deg. Og når noen har kommentert at gummistøvler eller flipflops ikke ser så pent ut til uniformsskjørt/skjorte/dressjakke, så setter jeg øynene så hardt i de at jeg jeg dreper de litt med bare blikket. (For det er nemlig ingenting annet på kroppen min som har god nok reaksjonsevne til å slå/sparke noen, og bare det å løfte opp armen for å vise langfingeren, gjør så vondt at jeg ønsker at noen kjører over meg med en buss hver gang jeg må gå noen skritt lenger for å hente kaffe.) Armene mine er også helt ute å kjøre, jeg har rykninger i de som gjør at det ser ut som spasmer som kommer i takt med uff`ingen min. Bare å løfte Pepsi Max-flaska fra bordet og helle over i glasset er en prøvelse. Jeg sleper flaska over til min side av bodet, vipper den på siden og prøver å treffe glasset.

Da jeg skulle handle igår, kjørte jeg heeele veien fra Brevik til Heistad på 2.gir. Jeg orket nemlig ikke skifte gir. Så jeg dreit i både motoroppheting og ekstremt høyt turtall. Jeg fant ut på den turen at jeg faktisk kan kjøre tur/retur butikken uten å røre girspaken, så derfor parkerte jeg utenfor huset og ikke i garasjen, slik at jeg slapp å sette den i REVERS til morgenen idag når jeg vanligvis rygger ut av garasjen på vei til jobb.

Jeg slipper å rydde, vaske, støvsuge, ta inn/ut av oppvaskmaskinen – for det eneste Torben hører er grining, syting og trussler om å drepe noe når jeg har fått tilbake effekten av armene.

I går til morgenen begynte jeg faktisk å gråte. Det er ikke kødd. Før jeg skulle på jobb, kjente jeg at det gjorde så vondt at det var da jeg spurte meg selv «vil du byttet bort smerten med en pepsimax-flaske puffet opp i brunøyet?» Svaret var «JA» og tårene begynte å trille.
Og det blir ikke bedre av at alle jeg informerte når de stusset over ganglaget mitt, kommer med velmenende råd om at «du må bare fortsette, det blir bra – går over etterhvert» blablabla… » Er dere melkesyreskada i huet?

For helt seriøst – med tanke på kvaliteten av arbeidsdagen, hverdagen, forholdet og sånt den siste tiden – er det virkelig meningen at man skal ha slike smertefulle dager dagen derpå? For det er ikke sånn at jeg føler meg så veldig klar for dagen i denne forfatningen? Jeg kaster bort masser av tid og energi på å ha svært vondt, ikke klare komme meg dit jeg skal og klage. Jeg bruker 5 ganger så lang tid på å komme meg noe sted, jeg klarer ikke delta i daglige gjøremål og jeg er i et så dårlig humør at jeg vurderte å ta en tramadol (sterk smertestillende) for å kunne komme litt heldigere ut av det. Og så sier folk at jeg bare må fortsette?
Skal jeg gå slik som dette i flere uker fremover? Skal alt gå 5 ganger saktere og bare på 30% fordi jeg «må trene vekter, kom igjen, bygge muskler, no pain no gain, strong is the new skinny». Og til dere som skriver «Nå er jeg sååå støl, deilig å kjenne at man har trent skikkelig!»
Vel, din sadistiske faen – den innstillingen må du gjerne ha til trening, men kom ikke her å få meg til å tro at du nyter denne smerten. For da tror ikke jeg du har det like vondt som jeg har nå. Og så skal du ha meg tilbake etter to dager for å gjøre nøyaktig det samme med vektene fordi man må «drive stølheten ut av kroppen fordi det er digg etterpå å bli enda stølere».

Å gå ned i vekt er 25-30% trening og 70-75% kosthold. Vet dere hva det betyr? Det betyr at jeg ikke trenger ta den så jæææææælig ut på treningsenteret i vektrommet, fordi det å gå ned i (fett)vekt ikke handler om hvor hvor mange kilo du løfter eller hvor mange reps du tar, men i aller høyeste grad hva du spiser. Jeg for min del kutter gjerne potetgullet på lørdager for å slippe at alle mine arbeidsdager er reduserte fordi jeg har så vondt at jeg får traumer av å gå ned trappa.

Dette innlegget begynte ganske flåsete og med en porsjon dårlig humor. Men endte i en diskusjon jeg faktisk ønsker å ta. Jeg akter ikke å gå rundt som en hjelpesløs idiot bare fordi jeg tvinger kroppen min i treningssetting. Jeg bruker gjerne tredemølla og sånt, men jeg velger herved å avstå fra de værste vekttreningsøvelsene, rett og slett fordi jeg ikke har tid eller energi til å kaste bort dagene etterpå ved å være støl. Og til dere som sier Men, Line – er det ikke deilig å kjenne at man LEVER etter en sånn økt? Vel, kjør en brusflaske inn i rassen med den butte enden inn først – så kan vi snakke om å oppleve livsglede!

 

IMG_0993

 

IMG_0994

Bilder: Herved blir det kun tredemølle på denne dama, den gir meg en stølhet jeg kan tåle. Sunn mat er over 70% av vektnedgangen, så fokuset mitt blir på kosthold fremfor trening.

PS: Jeg vil bare informere om at man faktisk kan bli alvorlig syk/dø av «stølhet». Jeg har ei journalistvenninne som ville bli i fit form før bryllupet, og hun endte opp på sykehuset i lang tid fordi hun hadde gitt alt og litt ekstra i løpet av timen med en Personlig Trener. Syre fra kroppen/musklene gikk ut i blodet (hvis ikke jeg husker helt feil) og hun måtte ha en form for dialyse. Jeg kan finne ut mer om dette ved å spørre henne, men jeg ville bare si at det ikke bare er å DRIVE PÅ SOM FAEN når du er utrent slik som meg. Ta treningen i ditt tempo og gjør som du vil, ikke la deg presse av noe eller noen.  God økt!

4

Når to blir til tre!

Trodde du jeg var smelt på tjukka nå eller? mahaha! Neidadu! Men vi har fått en liten en på 4-5 uker 🙂

Som mange av dere kanskje har fått med dere, så har altså Shankly flyttet inn hos oss. Jeg har brukt måneder på å overbevise Torben om at marsvin er de fineste dyra det går ann å kjøpe fra dyrebutikken, men han har utvist en viss skeptisme som har gjort det vanskelig å overtale han til å si «ja.» Vi har vurdert hund, men det blir litt for mye for oss. Katt kan vi dessverre ikke ha, siden Torben er allergisk mot katter. Hamster er gørrkjedelige og små. Kaniner er om mulig enda kjedeligere, og utrolig dumme. Det jeg liker aller best med marvin er at de har MYE personlighet, elsker kos, er lett å temme/trene, lager mange koselyder og er selskapssyke.  For litt over en uke siden så våknet jeg midt på natten og fikk det for meg at jeg måtte rydde vaskerommet som var fult av rene/skitne klær og masse stæsj som bare var satt «bort».  Når jeg våknet fikk jeg først en «hurra, du har omsider ryddet vaskerommet!» og så fikk JEG premie servert i innboksen min!

IMG_0939

 

Siden vi fikk Shankly i hus (eller bur, i hans tillfelle) har jeg faktisk holdt vaskerommet ryddig og pent, og treningen har jeg holdt vedlike ved å farte Brotorvet Shopping rundt etter lekesaker til Shankly. For selv om Torben i meldingen ovenfor viser lite omsorg for Shankly som like etter skulle komme til oss, så har Torben blomstret opp noe helt vannvittig som marsvinpappa. Jeg er imponert. Jeg tror jeg får lage et eget innlegg om det senere, for det er så mye matfar-happiness at jeg tror kanskje du blir rosa sukkerspinn-kvalm når jeg forteller hvordan Torbinator snakker med babystemme i flere timer om dagen til Shankly. Kanskje ikke så rart, så søt som den skapningen er… (Shankly, ikke Torben)

IMG_0896

Ellers har vi forrige uke frekventert lokalpressen noe mer enn Torben kanskje er vant til. Han har jo vært avbildet i Her og Nå en gang, men denne gangen ble det smurt over hele forsiden at Torben kanskje ikke var den råeste på sjekketriks – og at jeg falt pladask for de ikke-eksisterende sjekketriksene hans…:

IMG_0923

 

Hvis du vil lese saken så ligger den her og hvis du vil lese saken som kom dagen etter som en morsom, sarkastisk kommentar fra «Kranglefanten» så kan du lese den her . Jeg (vi!) har fåt noen nydelige tilbakemeldinger, og jeg takker så mye for dèt! Veldig mange har sagt at de syns det var så hyggelig med en romlemantisk gla`sak på forsiden av lokalavisa, og jeg ser jo at saken har blitt delt 420 ganger på facebook – sånt er jo utrolig hyggelig! Det er jo også litt morsomt at jeg i løpet av min korte tid tilbake i Grenland har rukket å få to forsider i lokalavisa, og begge med ferja i sentrum…! 😉

Jeg har funnet tilbake skrivelysten min, hatt litt sperre den siste uken pga mye jobb – og at jeg har LØPT hjem til gutta mine. Også at jeg spiser mye mindre mat, og da blir jeg utrolig gretten. Var egentlig på vei til å skrive et skikkelig LineVictoria-sinnaStyle-innlegg istad, men ville varme dere opp med noe hyggelig først. Kanskje jeg trykker publish på det i morgen istede 🙂

 

6

Da jeg ble drapskvinne.

Det er fredag. Strengt talt er det vel lørdag siden klokka er over 00.00. Anyway. Jeg satt å bladra gjennom gamle blogginnlegg fra tiden min i Oslo, og jeg hadde lyst til å dele denne historien med dere. Jeg husker det som det skjedde igår!

Kjære alle lesere.

Det jeg nå skal fortelle er jeg ikke stolt av. Det skjedde i forrige uke, og jeg har prøvd å fortrenge det. Men nå er jeg klar for å snakke om det. Jeg kom kjørende i min gamle Toyota gjennom Grunerløkka i Oslo. (en relativt traffikert gate, hvertfall rushtrafikken.) Det har seg slik at jeg håper og tror at min ruste Toyota snart kneler under for drømmen min om ny bil, derfor fyller jeg ikke så mye bensin på den. Det igjen gjør at jeg ofte har et blinkende lys i dæsjbordet som lyser kontinuerlig, da jeg lltid er tom for bensin. Frykten for å gå tom er relativt stor, for det er jævlig flaut. DERFOR pleier jeg i nedoverbakker eller hvis jeg har god fart på bilen, å trykke kløtsjen inn og bare rulle, for å spare på bensinen. Da bråker ikke eksospotta eller motoren så fælt heller.Jeg gjorde denne manøveren, rullet, inn i et kryss. En bil blinker til venstre, jeg skal rett frem. På hjørnet der er det en kafè, og folk sitter utenfor og spiser smørbrød og mater duene med smuler. Sakte men sikkert manøvrerer jeg bilen rullende til siden for bilen foran meg som venter på å ta til venstre. Jeg ruller i saaaakte fart for å være sikker på at jeg ikke treffer bilen til venstre mens jeg har sikte på fri vei foran meg «litt lengre der fremme.»

Så skjer det fatale. Duene som spiser smuler fra kafègjestene er jo kjent for å flytte seg når det kommer biler. Men siden jeg rullet sakte og lydløst, så tror jeg faktisk ikke den ene dua hørte at jeg rullende! Jeg kom kanskje litt overraskende på, midt i middagen!

Jeg ser, observerer, registerer at en due står med «ryggen» til meg, men av gammel vane så FORVENTER man jo at den forsvinner! Det var ikke før jeg hadde rullet forbi kafèen at jeg kikket i speilet for å forsikre meg over at duen fremdeles spiste smuler.

HERREGUD. I speilet ser jeg at bilen bak meg bråbremser, og siden jeg kjørte relativt sakte så gjorde jeg det samme. Jeg setter bilen i fri, brekket på og åpner døra. Da ser jeg at mannen i bilen bak meg også er på vei ut av bilen. Jeg innser der og da at jeg har blitt drapskvinne i trafikken.

Bak min skrøpelige Toyota og foran det røde volvoen bak ligger noe grått og spreller. Fjæra fyker. Jeg legger hendene i ansiktet og vet ikke hva jeg skal gjøre. Mannen i bilen bak går heldigvis bort og ser ned på duen med det slitte Goodyear-dekkmønster over  den nå flate brystkassen. For duen var det kanskje et Badyear, ikke vet jeg.

Den lå på ryggen. Med den ene vingen strekt ut. Noen fjær hadde ennå ikke lagt seg, og virvlet florlett rundt duen. Det så ut som det kom syltetøy ut av øynene, men jeg kan ha tatt feil.

Mannen bak meg hadde sett alt. Jeg regelrett RULLET over en due i matorgie. Den snille mannen tok en  sort pose (mistenkelig lik en lik-bag du ser på CSI, bortsett fra at den var i ehh… «due-størrelse») og vrengte posen rundt den flatpakkede duen. Menneskene på kafeen som satt på fortauet gispet. En 16-åring tok bilde med mobilkameraet. Det var helt stille. Mannen i Volvoen sa det var ikke noe jeg kunne ha gjort.

Alle har vel engang prøvd å treffe duene i veien,eller vært redd for å treffe de som sitter midt i veien, men de kommer som regel seg unna i siste liten. Jeg har funnet trikset; det gjelder å skru av motoren og trille. Duer har åpenbart kjempe god hørsel, men dessverre veldig dårlig syn. Det er bare å skru av motoren og trille, folkens!

PS: På veien hjem prøvde jeg å gjennoppleve duens siste sekunder. Jeg prøvde å huske om jeg kjente et lite «dump» i bilen da det skjedde. Jeg har mareritt om det. Det lille«kneppet» akkurat idèet det skjedde liksom. Jeg har fremdeles vondt i hjertet mitt..
Jeg trøster meg hvertfall med at duen antageligvis døde lykkelig. For en due å midt i en brødsmuleorgie må jo som å dø midt i en orgasme.

88140-1-1245364943463-n400

PS: Det er ikke den samme duen. Jeg syns det ikke passet seg å knipse et mobilbilde av offeret. Jeg fant det på google. Jeg er tydeligvis ikke den eneste som har meid ned en due…! 😉

(Skrevet av Line Victoria, våren 2009.)

Det var tider det. Tiden da jeg drepte duer og var på tv hver eneste dag. Akk. Den rebelske ungdomstiden min 😉

6

Skinnet bedrar….

To dagers trening og en strikt diett siden onsdag. Ingen større utslag på vekta ennå, men jeg er ekstremt emosjonell. Jeg begynner å gråte når Torben knitrer med potetgullposen bak sofaen (ja, for den må gjemmes for meg) fordi jeg ikke kan spise den, noe som er ganske stusselig for jeg liker jo ikke potetgull engang. Det er rene karbohydrater mesket i salt og det er jo no-no!

I et desperat forsøk på å lage noe søtt uten kallorier (evt minimalt) så saumfarte jeg det store internettet. Til min oppdagelse fant jeg faktisk redningen i et sunkostblad. Jeg har aldri engang vurdert å kjøpe SUKRIN men det har jeg altså gjort. At sukrin koster 70 ganger mer en vanlig sukker, det får jeg ta høyde for. (eller bredde, i mitt tillfelle). Så pisket eggehvitter,sukring og en mengde gelatin betyr da i prinsippet at jeg kun får i meg noen bittesmå kalorier fra eggehvittene. Og et par spisesjeer kokos. Putter jeg et par tesjeer kakao oppi fikk jeg sjokoladesmak på «det». «Det» skulle bli…..»kokosbolle-kake». Jeg er ikke imprignert.

Jeg tänkte liksom inni huet mitt at slutresultatet kom til å bli noe slikt….:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

1021616-8-1312912458339

 

Men mens jeg holdt på ble jeg så syyykt utolmodig og gadd hvertfall ikke å drive ålage små tårndutter av de, så jeg tenkte at det kan vel være det samma om jeg bare putter alt oppi en ildfast form? Jeg skal jo bare spise den alene uansett, superkalorifattignestenkalorifri-kaka mi!

Etter at jeg dytta alt oppi ildfast form og lot den stivne litt i frysert (kjøleskap går for sakte, vøtt) så var den klar til å serveres meg på kjøkkenbordet. Med en skje tok jeg for meg kaka som jeg aldri har før (hele kaka er like mange kalorier som to epler pga av alle de livsfarlige og utrolig helseskadelige erstatnings-produktene)

IMG_0801

Her har jeg altså prøvesmakt «litt».

La oss zooma, det går helt fint…:

IMG_0802

Vi kan godt zoome enda litt til…..:

IMG_0803

 

Ser dere der kaka har skilt seg litt? Ser du den gjennomsiktige klumpen? Det er gelatin! Noe gikk galt «in the making» men jeg spise den alikevell. Det var bare litt rar konstin…kontist….kontanse…. FASTHET/TILSTAND.

Det er ikke første gang jeg lar meg lure av de flotte bildene bloggere legger ut slankematen eller den sunne lavkarbomaten de legger ut….:

Unknown images images-1

 

IMG_0797

 

Til mitt forsvar er det februar og jeg har ikke for vane å ha fersk frukt liggende å slenge på kjøkkenbenken. Riktignok er det blåbær, men de var frosne for en stund siden. Og da kan vi kanskje avsløre allerede nå at frosne bær ikke ser ut som nyplukkede etter en tid nederst i kjøleskapet.

Nå må jeg fortsette spise på kaka mi, det eneste positive med å spise seg sjuuukt mett på kokosbollekake er at den ser sånn noenlunde lik ut når den kommer opp igjen etter å ha forspist meg på den.

Vil du ha oppskriften? Steviasukker, eggehvitter, gelatin. Til «fyllet» adder du en spisesje kakao. Smaker faktisk helt ok, men vil ikke anbefale deg å servere den i selskap da. Men er du som meg som ikke klarer å stoppe når det kommer til søtsaker og trenger noe å forspise deg på som har minimaaaalt med kalorier, da er denne flott. Lykke te a!

//Supporterfrue.com; Line Victoria Husby

 

 

4

«Du er hvertfall ikke syltynn lenger….»

Torben er i sitt ess om dagen. Litt fordi han plutselig ser en voldsom bivirkning av litt mindre øl og litt mer trening. Kroppen hans blir mindre og mindre, faktisk. Tror han er minst like sjokkert selv.

Som så veldig mange kvinner dristet jeg meg til å spørre idag om han syns jeg var tjukk. Han så på meg med blanke øyne og veide sine ord nøye. Ut av det svære hølet midt i trynet hans, trillet de velvalgte ordene..:

«Du er hvertfall ikke syltynn lenger.»

Men heldigvis ringte kompisen hans og reddet han vekk fra situasjonen, Torben la på sprang ut i bilen med fotballsko under armen og rakk akkurat å forbrenne noen kalorier løpende med en «ikke så veldig syltynn» utgave av kjæresten sin i hælene ut døra.

Jeg vet jo at jeg har kost meg ekstra mye den siste tiden, om ikke da jeg var ute å reiste så hvertfall når jeg kom hjem. Det er virkelig på tide med en ny runde. Som så jæskla mange av oss så er det dessverre at disse raptusene kommer i rykk og napp. Jeg klarer ikke ha et sunt og godt kosthold heeeele tiden.  Jeg klarer ikke trene 5 ganger om dagen, for jeg syns virkelig ikke trening er noe gøy. Jeg liker skippertakene. Skippertaket jeg gjorde da jeg gikk ned 16 kilo forrige gang. På kort tid. En ekstrem viljestyrke og enorm støtte av de rundt meg. En og en kilo falt av meg som en stein til bakken og jeg oppnådde det jeg syns var min perfekte vekt på litt over 60 kg. Nuvel, jeg er ikke der lenger, for å si det sånn! Og jeg må faktisk ta tak i det før det er «for seint». Og med «for seint» så mener jeg ytterligere 10 kilo og kanskje 10 kilo til, da tror jeg det vil føles veldig håpløst å starte. Så jeg MÅ gjøre det nå!

Det blir vidunderdietten igjen. Lavkarbo/lavkalori. Ikke brød, sukker, ris eller poteter. Og selv om alle sier det er greit å spise så blir det ei heller bacon, rent smør og fløtesauser, selv om det er «ja»-mat på lavkarbo. Det blir mye grønt, kylling, fisk og trening. Dæven, der sa jeg det. Trening ja. Jeg har et ubenyttet treningsmedlemskap på treningsenteret på jobb, Mylife, som faktisk er veldig ålright! Har vært å sondert et par ganger, og har bestemt meg for at nå skal jeg bruke de fine menneskene der til å motivere meg.

mat

Jeg lagde ferdig noen retter jeg bør og skal få i meg istede for å ryke på den digge buffeten på jobb. (Jeg har jo kontoret mitt med kort vei til restauranten der det lages de vidunderligste retter….!) og det er altfor lett å snike til seg eplekake, sjokoladekake, suksessterte, pastasalaten, brødskiver med brunost og sykltetøy og JADADUVEITALTDETDIGGE!!!!!!!

Målet mitt er å komme der jeg var for noen år siden. Det er virkelig ikke umulig, jeg har klart det før og jeg har endelig funnet motivasjon til å gjøre det også. Men det blir ingen utskeielser fremover nå. Jeg mister så sykt motivasjonen hver gang det «smeller» hahah.

Jeg skal så godt det lar seg gjøre holde dere oppdatert, og jeg tar mer enn gjerne imot råd. Masse råd! Og som vanlig slenger jeg opp et bilde jeg liker å se når jeg trenger motivasjon og inspirasjon. Fra tiden jeg var dritflink til å trene selv om jeg hatet det! DAMN, så snasen røv jeg hadde!!!!

Line Victoria Husby

Hei hååå, hvor det skal gå?! Skal vi si 3 måneder?!

3

Hello, mr. Gerrard!

Noen blogginnlegg er morsommere enn andre. Dette er antageligvis et av de der jeg bare merker at jeg må blogge litt uten at det blir noe mål eller mening med innlegget. Faktisk så er det slik at jeg blogger fordi DNB sin nettbank ligger nede. Og jeg gleder meg jo så fryktelig masse til å tømme lønna mi over alle de som skal ha en bit av kaka. Noen regninger er hyggeligere å betale enn andre da. Jeg har for eksempel oppgradert forsikringen min. Vel, egentlig er den vel strengt talt nedgradert – for jeg betaler ikke nesten 20.000 i året i reiseforsikring lenger! (Jeg betalte jo det når jeg reiste jorda rundt) men jeg har kjøpt reiseforsikring til mannfolket mitt denne gangen. Nå trenger jeg ikke være vettaskremt hver gang han pakker den bittelille korfferten sin på størrelse med en tampongeske (ja, for han reiser ikke med innsjekket baggasje til Liverpool, må vite!!!) . Det er endel jeg skulle ønske det fantes forsikring for/imot, faktisk. I grunn tenker jeg at det burde finnes en egen «Torben-forsikring».

-Forsikring mot å komme hjem med mindre enn 1 poeng i baggasjen

-Knust Iphone som følge av tap mot et bunnlag

-En forsikring som gjør at det ikke blir postet/tagget bilder av Torben mens han er utenlands (Vi kan kalle den en Bukta-forsikring, navnet er selvsagt tatt HELT fra løse lufta)

-En forsikring som sørger for at Torbinator alltid stikker innom kosmetikkavdelingen i Taxfree`n OG tør å fortelle sminkedama med silikontutter som virrer rundt at han skal ha noe til dama som sitter hjemme å blomstrer..?!

-En forsikring som gjør at Torben er våken MINST 2 timer etter hjemkomst.

Det er ikke så mye jeg forlanger, i grunn.

Jeg holder på med prosjekt «Jennifer Anistons hår» for tiden. Jeg har bedt min kule frisør Amy på Amy Cliphouse om å gjøre om hårmanken min til en av verdens mest kopierte frisyrer. Stakkars frisøren min, men hun gjør en god jobb da! Foreløbig resultat ser slik ut…:

Linevsjennifer

…Og det er faktisk litt morsomt at det er nettopp Jennifer Aniston jeg vil ligne, for Torben og jeg hadde en diskusjon her forleden mens vi så «We`re the Millers»-filmen der Jennifer Aniston spiller en stripper.

-«Du Torben? Hvis du hadde møtt Jennifer Aniston i Liverpool neste gang du er der og du hadde hatt muligheten, hadde du liggi med henne da?»

————–lang tenkepause—————–

Torben: «Ja.»

Jeg: «-Hadde du fortalt det til meg etterpå da?»

Torben: «Ja, for du hadde blitt dritstolt og skryti på bloggen din om samboeren din hadde liggi med Jennifer Aniston»

————-Pause med litt latter—————

Torben:  «-Hvis du hadde fått muligheten så hadde jeg forlangt at du hadde takket ja til hver eneste Liverpoolspiller du hadde hatt sjans på.»

OK. Da har jeg en jobb å gjøre.

Men først må jeg vaske den nye macen min. Svigerfar tror nemlig at alle Apple-produkter har touch-skjerm, så jeg må gnikke av en laaaaaang fingerstripe som går horisontalt langs hele skjermen etter at han skulle se på det nye vidunderet. Ja, åsså har jeg ca 50 rødkledde fotballspillende mannfolk å sende venneforespørsel til på facebook. Steven Gerrard er først ut. Ønsk meg lykke til!