Den med haien….

Jeg gravde frem mac`en og satte meg ned. Jeg ville jo bare fortelle en vits til mine venner på facebook, men den har visst havnet langt utenfor vennekretsen min allerede etter noen timer – så da tenkte jeg at jeg like gjerne også kunne få laga meg en ny youtube-kanal og legge den ut slik at veien herved er kortere når det kommer til videoer ute på det store nettverket. Dette fristet til gjentagelse, gitt!! 😀

(Jeg takker for alle utrolig søte og hyggelige kommentarer – venneforespørsler – pokes og det som hører til, jeg skal prøve å besvare alle!) HUSK: Vitsen er veldig tørr og platt, jeg ville bare vise at det verden der ute at det er mange som sliter med tørr-humor-ler-hysterisk-uansett-diagnosen.

Båtferien i bilder!

Min unnskyldning for ikke å ha blogget på en stund er at jeg har hatt ferie. Jeg hadde flere ganger intensjoner om å blogge, men kom aldri så langt. Dessuten er jo dette Supporterfrue sin blogg, og når Premier Leaguagaue også har hatt pause har det vært lite å skrive om. Kødda.

I morgen starter idiotene opp igjen med å sparke en ball frem og tilbake til hverandre og en skjelden gang putte lærkula inn i nettet. Og i morgen starter skrikinga, buinga, utsjellingen, sexnekten, sutringen, latteren og de voldsomme utbruddene. SOM JEG GLEDER MEG.

Ferien har vært helt magisk. Kan virkelig ikke beskrives med ord hvor fantastisk deilig vi har hatt det! Av alle de fineste og flotteste stedene på denne jordkloden jeg har vært, så har dette vært den beste ferien min noensinne! Det er noe helt eget når man eier egen båt og ikke har noen planer. Bare farter rundt. Blir kjent med nye ansikter i hver havn. Jeg har faktisk vært brisen hver eneste dag i 3 uker, hahaha! På sukkerholdig rusbrus! Så dere kan jo selv tenke dere hvordan kroppen min ser ut etter tre uker med pårusning og evig karbokoma, jeg dristet meg på vekta for et par dager siden og den knakk nesten sammen av tyngen. (Seriøst, det knaker i flisene på badet når jeg går på de…) Nå det er sagt så har jeg de siste dagene lagt om kostholdet, og jeg holder på med en avgiftning av kropp og sjel – shaker, kalori/karbo-telling og så skal jeg sette igang (forsiktig) med treningen når jeg får gymbuksa over låra igjen.

Dette var planlagt dog, i begynnelsen av juni sa jeg til meg selv at 11.august er datoen og foreløbig har jeg klart meg. (hele 6 dager…!)

For de som ikke følger meg på instagram, så kan jeg meddele dere disse bildene fra verdens beste sommer:

Bildet over er av en litt for stor spareribs på en litt for liten fgrill. Shit happens! Dette var på vakre kosterøyene!

 

 

 

Fine båten vår, full av ferieminner allerede – og ikke Liverpool-effekter…!

 

 

 

Legg merke til den diiiigre og deilige badeplattformen vår! Den er rett og slett evig lykke på jord! Morgenstunden i 24 grader varmt vann med en kopp kaffe der…aaahh!

 

 

 

Flaks for oss så hadde Vegar (en kompis av meg) sønnen sin med seg som var MINST like glad i å være under vann som Torben 🙂

 

 

 

 

Og etter å ha saumfart draftene/kartene, så fant vi Bonus og Pappa i deres seilbåt på Vederøane litt lengre ned langs svenskekysten..!

 

Og midt utpå havet var det så varmt at vi ofte måtte stoppe båten og bade. Noenganger nakenbadet vi også, helt til jeg måtte gå opp badetrappen med Torben liggende i vannet under/bak meg. Aldri igjen, hahah!

Tror jeg har millioner av solbrent-selfies av meg selv på mobilen…!

 

 

 

Noen ganger var det veldig digg å legge seg i kapteinslugaren i båten og bare kose seg med serier eller filmer på netflix. 🙂

Båten over er identisk med vår, men han hadde laget en «port» ut til badeplattformen. Dette er et av prosjektene vi skal igang med i vinter, sånn SKAL vi også ha!

 

 

 

 

Vi brukte aldri salongen (stua) INNI båten noe særlig, så når vi først gjorde det den ene gangen, så måtte det dokumenteres!

 

 

 

Slik som dette lå jeg for det meste på de fleste overfarter…! 🙂

 

Det blir flere solskinnsdager fremover i følge yr og Storm, så nå gleder vi oss bare til helgen igjen når vi skal pakke bagen igjen og frese litt mer på kysten for å få mest mulig ut av båtkjøpet. Angrer ikke et sekund!

Ferien avsluttet vi forøvrig ved å være invitert i et ternikast 6-bryllup. For en opplevelse!! Både jeg og min svigerinne og min svigermor (ikke samme personen, nei..?!)  ble stående å måpe over hvor vakkert alt sammen var, vi var rett og slett overveldet over hvor flott bryllup vi fikk lov til å ta del i. Det ironiske var forøvrig at det var Grenlands mest populære gutt da jeg var 14iss, som giftet seg med sin Vibeke – og på den tiden jeg var 14iss så hadde jeg nok aldri trudd jeg skulle være invitert i bryllupet til selveste Jøran Nenseth….!!! Så til alle de populære jentene på skolen min i 1997,- JEG VAR DER, ædda bædda! (Jøran er Torbens fetter!)

Dreit meg ut bare en gang i bryllupet da… For du vet den greia med at man kan kysse bruden/brudgommen når den andre halvdelen ikke er tilstede under middagen? Nuvel, jeg så ikke skjønne Vibeke – så jeg plantet et kyss på kinnet til Jøran før Torben kunne meddele når ingen andre fulgte etter meg,- «Hun står rett bak deg». Jaja. Bønder i bryllup.

Jeg gidder ikke nevne hvor lyst jeg plutselig hadde til å gifte meg. «Plutselig». Å bli fridd til og gifte seg er alle jenters drøm tror jeg. Så jeg har i smug egentlig planlagt hele bryllupet mitt, hvertfall hentet masse inspirasjon – må bare tvinge idioten ned å kne og presse frem en ring.

Jeg har lovet å rydde og vaske leiligheten før supporter-apene ramler inn dørene her i morgen ettermiddag. Får vel nesten prøve å holde det jeg har lovet jeg da.

Tada!

/Line Victoria

 

Morgenstund har tannkrem i ræva.

Torben ringer alltid tidlig om morgenen når han har morgenvakt (Da er han på jobb i 5-ishdraget) og det kommer like sjokkerende på meg den ringelyden, selv om alarmen på klokka har ringt/snoozet/ringt/snoozet 40 ganger allerede. Og likefullt svarer jeg med lystig stemme; «-Hei,hei, jada, selvsagt er jeg våken, joda, sovet godt og alt!» før jeg må avslutte med å si «…men nå har jeg litt hastverk, kan ikke jeg ringe fra bilen da, må bare gjøre meg ferdig, ja!?» for da vet jeg at jeg allerede er en halv time på etterskudd. Og først DA velter jeg ut av senga og inn på badet.

Jeg hadde en alarm på telefonen som egentlig var helt genial. For å kunne skru av den brølende og ulende klokka, måtte jeg ta bilde av det jeg hadde lagt inn som bilde (i mitt tilfelle brukte jeg bilde av såpedispenseren på badet, for da visste jeg at jeg måtte ut dit for å ta det jævla bildet for å stoppe alarmen..) Eneste problemet var når Torben hadde rørt ved den, for da «matchet» ikke bildet fullstendig, og mens jeg uten syn (har minus 5, er blind uten linser!) og prøver å holde en sjelvende og megatrøtt hånd stille for å matche bilde mens det uler rundt meg, det var ikke bra for tålmodigheten min.
Alle de dumme unnskyldningene mine som direktøren min har gjennomskuet for lenge siden er jo også en klassiker. Da dress-skjørtet mitt sprakk (!) på vei inn i bilen kom jeg plutselig på at jeg fasen hadde brukt den unnskyldningen tidligere så den var brukt opp. Så en dag fant jeg ut at ærlighet er det beste, og jeg innrømmet faktiskt at «joda, jeg forsov meg…». Men etter 14 forsovninger på under en månede, så sprakk selv den ærlige unnskyldningen også.

Rutinene mine må jeg gjennomføre, uansett tidsperspektiv.
Røyk, kaffe, surfe med mobilen på nyheter og sjekke mail – for så å gå på do for å sende Bruno avgårde på svømmetrening. ALLTID! 
Her om dagen skulle jeg teste om det fantes noe tid å vinne på å pusse tenner i dusjen. Det gjorde det ikke. Min motorikk er ekstremt dårlig. Du kan selv prøve nå – mens du leser dette – å lage «pusse-tenner-bevegelse- og «vaske-ræva-med palmolive-såpe-bevegelse.»  Og nå; samtidig. Det er fysisk umulig sånn motorisk sett. Du ender opp med at det føles som om du vasker både ræva og kjeften med samme bevegelsen. Gjerne i samme takt også. Og om det er sunt å vaske ræva i små, hurtige pussebevegelser vites ikke. Og du kan kanskje selv tenke deg hvordan det ser ut fra fluen på veggen sitt perspektiv. (Jeg utfordrer deg, reis deg opp og prøv!) Jeg tror vi alle er enig i at det sees ut som noen får anfall i dusjen. Legg til en humm`ende lyd med kjeften også, så er bildet komplett.

Når jeg først kommer meg ut på kjøkkenet for å lage den elskede kaffen min, så står Bård og Shankly (marsvina mine/våre) og SKRIKER av full hals. Sånn hjerteskjærende skriking som høres ut som de blir klemt under tyngden av en trøtt gladtjukking uten linser på seg. Så er det i noen få minutter en kamp om liv og død for å få slengt noe grøntfor inn i de bura så man ikke får dyrevernet på døra, meldt inn av naboene. Først da kan jeg romstere rundt i skapet etter de kaffekapslene jeg alltid glemmer å kjøpe og det må bli presskannekaffe, som tar adskillig lengre tid å mekke.

Jeg får bare ta tiden (der du ironien i det eller?) til hjelp og finne løsninger som gjør morgenstellet unna i en fei, uten at det går utover min elskede kvalitetstid.

For du kan takke faen på at jeg står der med tannkrem i ræva og palmolivesåpe i kjeften i morgen, om jeg skal begynne å endre og lage nye rutiner. Jeg kan dessverre ikke forandres på dette området.

Line Victoria, supporterfrue.com

It`s getting hot in here!

Oh, sweet sun! Det er så varmt at man kan jo nesten ønske seg noen færre grader på gradestokken, men på en annen side så nyter jeg det fine været maximalt. Jeg har satt Bård og Shankly ute på gresset, slik at Torben får et par kvadratmeter mindre å klippe til uken.

Etter en uke ombord i nye båten, så tar/tok vi en arbeidsuke. Torben jobber jo turnus som sjømann (to uker på – to uker av) og jeg syns det er helt greit å jobbe de ukedagene han er på jobb. Helgene har jeg jo fri uansett. Suarez har biti fra seg for siste gang i Liverpool, og går til Barcelona. Forsikringsselskapet og jeg har omsider kommet til en enighet etter to års mailing mellom advokatene våre, den nye, kule sofaen vår kom samme dagen som vi kom hjem fra båtferie og jeg har vært litt interiørarkitekt, Torben og jeg skal ha noen uker til ombord i båten snart – og livet er i grunn…. FABELAKTIG!

(Wow, på tide på bestille time hos botox-doktoren igjen med den kløfta mellom bryna, gitt…!)

En av våre mange middager, sett gjennom vinbriller…!

Vi fikk oss en skikkelig kul outfit i Risør. Captain Sørensen og Lavatory Officer Husby. Foran på trøya på brystet står det i logoen vår «M/S Anfield» (M/S står for Motor Ship)

I Risør fikk vi nye bekjentskaper og vi fulgte etter de nedover kysten. (S/Y «Havskløtta»)

Og sørlandet bydde selsvagt på strålende solskinn til langt til havs!

Selv ble jeg brått fjortiss igjen da jeg fant «Hooch»-rusbrus i en butikk. Det var dette jeg drakk da jeg klina med Torben for 16 år siden…!

«Hvor skal vi?!»

På kveldene og regnværsdager fyrte vi opp «Butanos» – vår lile varmovn som virkelig gjorde susen!

Og maaaaange ganger var nesa vår laangt nedi denne app`en på telefonen, en suveren app der man kjøper kartene man trenger. Søk på Navionics på app store, anbefales på det varmeste! Gratis å laste ned – men du må kjøpe kartet for Norge som koster i underkant av 200 gullpenger… Men nå har vi fått vår nye kartplotter, så spørs om denne blir brukt så veldig mye fremover. Men greit å ha dobbelt opp sånn i værste fall. Her tror jeg kanskje vi var utenfor Kragerø/Lyngør, derfor vi holder 21 knop.. (Vi var uttaskjærs, og da er det lov å kjøre fort!)

Jaggu fikk vi døpt båten i løpet av turen også! 🙂 I gull, selvsagt. Noe annet ville vært frekt…!

Nok båtliv! Om en uke stikker vi til sjøs igjen!

Det er deilig å endelig ha sluppet flere irritasjoner vedrørende leiligheten jeg solgte i Oslo. Da jeg var der inne på den siste befaringen merket jeg godt hvor ekstremt glad jeg er for at jeg solgte den og nå bor hjemme i Grenland. Leiligheten var like strøken den, absolutt – men det er såpass mange dårlige minner i den at jeg kjente at jeg ble fysisk dårlig av å traske rundt i den og se alt arbeidet og pengene jeg la ned i å få den så fin. Hun som kjøpte den er selvsagt strålende fornøyd – hun kom jo til «dekket bord»! Og så har hun satt sin egen personlige stil på den, og det gleder meg at hun forhåpentligvis får flere gode stunder i den leiligheten, enn jeg hadde. Som jeg sa til Torben; «-Noen få dager i nye huset i Brevik gjør opp for kjipe og bortkastede år på Grunerløkka.»
Rett skal være rett – Oslo er supert når du er ung og vil leve et urbant liv, men jeg har aldri, aldri angret et eneste sekund på at jeg forlot Oslogryta. Jeg har mange fine venner som elsker Oslo og som fremdeles bor der, men jeg syns det er fint å besøke de i Oslo eller få besøk av de her hjemme, enn å skulle flytte tilbake. Jeg savner nok tiden min på tv noenganger, men det er bare fordi jeg er en pr-kåt liten kokos.

…men nå er jeg som sagt heeeelt ferdig med Oslo-livet, og den siste underskriften ble gjort for kort tid siden. Jeg fikk en følelse av å skrive under på et papir det stod «Her er ditt nye liv, Line Victoria, KOS DEG!». Nå er faktisk alle bånd til Oslo klippet, og det kjennes veldig godt ut.

(Man skal aldri si aldri, kanskje blir Oslo en gang i fremtiden en arbeidsplass for meg, men føler meg 100% sikker på at jeg ikke flytter til Oslo igjen!)

Nå skal jeg dolle meg opp litt og ta en tur i bursdag!  Senere i kveld blir det jo selvsagt finalen i fotball som jeg skal kose meg med i den nye stua vår med verdens fineste!

Jeg har også bestemt meg for å blogge adskillig mer fremover. (Hørt det før?!) Og da ikke så kjedelige, umotiverte, teite blogginnlegg som dette. Jeg fikk jo ny Macbook Air av Torbinator for noen måneder siden, på tide å bruke den til det jeg fikk beskjed om å bruke den til 😉

Ha en fin dag videre!

(PS: I kveld kan det hende du kommer til en helt ny side, jeg skal nemlig endre på designet. Folk har problemer med å legge igjen kommentarer på innleggene mine! (Det er bare å trykke på hjertet/fliken oppe i venstre hjørne av innlegget, ved siden av overskriften… Stay tuned!

Line Victoria, supporterfrue.com!

Har du glemt noe…?!

Jeg tredde på meg en bikini. Min kjære smeller «-Har du glemt å drite?!» Jeg tok på meg kosebuksa og den lause t-skjorta igjen.

Sånn går nå dagene ombord. Første natta unnagjort i et forrykende pøsregn, såå deilig å sitte ombord med varmeovnen og ullsokker og gjøre litt stæsj ombord. (Sy litt på kalesja, vaske litt, pusle med litt tekniske greier og lade den nye støvsugeren min..!)

Så har vi kost oss i Risør havn med godt drikke, laang frokost og enda mer god drikke. Sushi ble det også på meg! Akk, ikke rart jeg «glemmer å drite» som min fine sier det så pent.

Nå blir det filmkveld i rederlugaren! Snakkes i morgen ❤️

/Line Victoria, Supporterfrue.

Ship og Hoi og sånn!

Å, som vi har kost oss den siste uken.

Vi har ikke brukt båten til overnattingsturer ennå, men hver eneste ettermiddag siden vi overtok båten har vi vært ute med den og luftet håret. Vi er litt i sjokkmodus ennå tror jeg, båten er stor og krever full konsentrasjon foreløbig, det er veldig mye som er nytt for oss med en så stor doning. Selv om vi er vant til båt og båtlivet, er det liksom noe helt annet å eie den selv og være ansvarlig for noe så …DYRT! Hahaha!

Vel, jeg har fått noen spørsmål om båten både på insta og face, og tenkte jeg kunne ta en kjapp oppsummering om båtkjøpet og ikke minst hva som gjorde at vi valgte akkurat denne båten.

Da vi var i Strømstad med Pappa og Bonus satt vi og skuet utover båthavna og båter som kom inn og ut. Det var en fin måte å bli kjent med de forskjellige båttypene. Noen båter ble veldig «gubbete» (snekker) og andre ble litt flashy (de med flybridge). Vi satt med finn.no i hånda og googlet på priser og specs og båttester osv.

 

Vi så båter som er typisk «cabincruisere» men som hadde hekkaggregat. Det var egentlig noe vi ikke ønsket, siden det er mye ekstra «styr» med tanke på service og kostnader om noe går galt med det. Men på en annen side møtte vi mange som var godt fornøyd med drev og hekkaggregat, at vi begynte å snuse på muligheten. Greia er at du kommer fort opp i høy hastighet med disse båtene, maksfart ligger fort på 27-30 knop med en Joda 7900, fremfor «snekker» som har maksfart på 10 og som lager mye støy og bølger.

Da vi kom hjem dro vi en kveld for å se på en Windy 8800. En veldig flott båt med en stor motor (Volvo Penta Kad42). Den hadde god uteplass, men litt liten stikkøye/akterlugar. Det betydde i praksis at vi måtte ha sovet i salongen under dekk, noe som egentlig ikke er så stas. (Vi ville ha mulighet til å «dele» av båten når vi evt har med gjester og slikt)

Dagen etter var jeg tilfeldigvis innom Telemark Lystbåtformidling der jeg fortalte Gøran som jobbet der hva jeg var ute etter. Han sa han hadde en båt som han mente ville passe oss godt. Jeg fikk med prospekt hjem og viste Torben.

Torben var VELDIG negativ ved første øyekast. «EN JODA? NEIDA?! JADA!» Og så sa jeg til han at vi burde ta en titt på den for å få litt oversikt over de forskjellige båtene på markedet, og for å litt perspektiv.
Eieren av båten hadde dessverre ikke mulighet til å titte på den sammen med oss første gangen, men vet du – det var egentlig helt greit! Vi fikk nøkler og beskjed om hvor den lå – og så fikk vi lov til å dra å titte på den i ro og mak. Det var et veldig stort pluss – vi kunne ta oss god tid til å bli kejnt med båten på en annen måte enn om man er på «visning». Vi prøvesatt seter, sjekket lengden i akterlugaren, og satte oss ned rundt salongbordet for å få en følelse av «plassen». Og så sa Torben de magiske ordene:

«-Nå ble jeg veldig positivt overrasket! Detta var jo en himla fin båt!»

Tidligere eier har vært veldig lur og overlatt det tekniske og motormessige til marinaen i Langesund. Det betyr at motoren er i veldig god stand og fått skikkelig service hvert eneste år. Det gjelder også hekkaggregatet/drevet. Innvendig har tiden stått stille. Ikke negativt ment, båten var rett og slett fullstendig orginal og godt vedlikeholdt. Båten har også baugpropeller, (en liten individuell motor med propeller foran som hjelper på styringen)noe som gjør det utrolig lett å manøvrere båten i havner og sånt! åå, DET var jaggu en luksus jeg ikke visste jeg trengte! Det vi kanskje syns var «slitt» når vi gikk ombord, viser seg å bare trengte en god rundvask eller en kjærlig hånd – så var den plutselig som ny igjen. Det eneste som var orginalt som var litt «utdatert» ombord var rett og slett putene i cocpiten og setene. de var grå og lyseblå. (egentlig ikke grå – de var egentlig hvite etter en skikkelig vask!)

Her ser du at jeg har vasket halve puta… Brukte jiff og fin-fint stålull!

Men blåfargen ble jo litt vanskelig å vaske bort, haha… Så etter massiv googling og bruk av båtforumet «Båtplassen» på nettet, så benyttet  så tok jeg en telefon til de jeg tenkte kunne ha best greie på sånt. Jeg ringte Fargerike i Skien!

Der fikk jeg super service når jeg fortalte hva jeg ønsket og hadde lest – og dette hadde han hatt kunder innom og snakket om tidligere. Han anbefalte en spray (med farge) man kunne spraye putene med for å få ny farge. Jeg var suuuperskeptisk til om dette virkelig fungerte og fikk prøve sprayen på en stol med samme «skai»-stoffet. Fungerte som bare rakkern! Jeg kjøpte noen bokser, tok med meg hjem og forlangte at Torben og jeg den samme kvelden demonterte hele innredningen i båten og tok med oss seter og puter hjem igjen. Og slik så båten ut når alle seter var demontert.. hahah! Stæsj overalt!

Gav de en skikeklig rundvask med sprit hjemme i garasjen, sprayet nesten på oss en løsmiddelskade og dagen etter var de klare for montering!

(Før og etter-bilde)

På uteplassen kan vi brette ut solsengen slik at den blir dobbelt så bred, men nå har vi ennå ikke hatt behov for det – da jeg har funnet min plass i co-pilot-setet foreløbig…!

Og nå ser jeg plutselig at jeg har glemt å sette på lampe-«skjermen» på setet bak Torben, upsidejsi!

Over ser du den deilige, store badeplattformen. Her putrer vi i sakte fart.

Det ser litt anderledes ut når vi drar på skikkelig!

…men det er disse stundene man skal glede seg over…!

På mandag drar vi på langtur! Da pakker vi ned båten og farter nedover sørlandet tror jeg. Eller kanskje Sverige? Vi vet faktisk ikke ennå. Alt vi vet er at vi skal kose oss maksimalt med båten – og skape herlige ferieminner ombord i «Anfield»! 🙂

 

 

Vi har kjøpt båt!

Da er vi i måååål!

V har inngått kompromisser med oss selv på mange plan når det gjelder valg av båt. Jeg ville jo egentlig ha seilbåt – men syns det hørtes spennende ut med motorbåt for en gang skyld. Torben syns tanken på båt i seg selv hørtes ganske eksotisk ut. Budsjettet vårt har vinglet mellom høyt og lavt – og vi landet et sted midten der. Noen vil nok syns at det er mye penger å bruke på båt, men dette var vi veldig bestemt på. Kjøper vi båt, blir det for å feriere i – og da vil vi ha noe komfortabelt!

Så mine damer og herrer – her er «Anfield»!

 

Båten er en Joda 7900 🙂 Norskbygget båt, veldig populær for sin soliditet, komfort og tidløse design.

Mange tenker at dette er en «saktegående» båt, men der tar dere feil! Den har toppfart på nesten 30 knop, så de gangene vi vil komme oss fort til et sted (det hender jo, selv på late feriedager!) så har vi muligheten til å dra på og frese avgårde 🙂 Bak er det stoooor badeplattform og stige – tilogmed plass til dykkerutstyret mitt stående på hekken, slikt kan jeg like! 

Den har alt vi trenger for en langtur nedover kysten – og vi kommer også til å ta turen langs svenskekysten vil jeg tro. Det er hvertfall planen! Vi gleder oss vilt!!

Denne helgen er det altså overtagelse av båten, og så går vi igang med å gjøre den «vår». Tipper det blir en aldri så liten shoppingrunde i forbindelse med saker som må handles inn – og det kjenner jeg at jeg egentlig gleder meg veldig til! Litt som å innrede en ny bolig igjen!

Søndag blir det første testtur med båten – å herreguuuud så gøy det skal bli! ❤ 

Ha en fantastisk kveld videre – gleder meg til å holde dere underettet!

 

 

Båtliv!

Man blir helt sinnsforvirret av å vase rundt i båtjungelen. Pussig hvordan man kommer ombord i en båt og plutselig har lagt igjen både vett og fornuft på brygga – og plutselig tenker at det er heeeelt greit å gi avkall på både aktercabin, fast aksling og lar seg imponere av både hestekrefter og doble propeller. Det eneste vi faktisk har slått heeelt fra oss er flybridge. (At man kan sitte på «taket» av båten og styre). Vi syns det blir litt kæksete/snobbete. Og vi vil ikke ha snekke-bått. (sånn med «rund rompe» som jeg kaller det.) Vi har faktisk blitt litt forelsket i disse helplanerene som kommer opp i 30 knop og fremdeles har lugarer i fleng og bad og bysse (kjøkken) og plutselig har det blitt viktig for oss med en nyere kalesje og et tidløst pent design..! (?!!)

Det er kjøpers marked. Dvs; for oss som ikke er avhengige av å selge en båt for å kjøpe en båt så står vi utrolig fritt til å snuse på alt i cabincruiser-jungelen. Vi var å tittet på en Windy denne uken, en båt som fikk oss til å tenke på farten og ikke diesel-utgiften når vi trykka spaken i bånn. Drømmen om å kunne kjøre tur/retur Kosterøyene/Strømstad på et par timer ble plutselig viktigere enn «barnevennlig» båt. Ehehehhhe…

En annen ting er jo at det faktisk er bare oss to som skal kjøpe båt. Det betyr at det er kun oss selv vi skal ta hensyn til når det kommer til båtlivet. Så da syns jeg faktisk at et massivt soldekk og stort kjøleskap til pilsen er lov å prioritere.

Jeg skulle gjerne fortalt dere hva vi har sirklet oss rundt på nå. Men jeg tør ikke, siden beslutningene våre sitter løst fra en båtvisning til en annen. «ÅJ, baugpropeller – DET er stas, Torben!!!»

Nuvel. Jeg skal holde dere orientert!

Ellers kan jeg minne om at Torben og jeg har feiret et av våre mange jubileumer. 1. juni kom jeg endelig hjem til Norge etter en lang reise rundt jordkloden. Og noen dager senere stod jeg på ferjekaia med flyttelasset mitt og ble tatt imot av verdens fineste fyr.   Selv om det tok litt tid har vi nok et jubileum å feire senere denne måneden, høhøhøh….. Kanskje vi feirer den ombord i ny skute?

Vi fikk smake på sjølivet igjen da vi var på tokt med yachen til Pappa og Bonus forrige helg. (Pinsehelgen) En helt fantastisk tur, selv om jeg la meg i lugaren da vi kom utenfor fyret her i LAngesund og våknet opp 10 timer senere i Strømstad. Første turen på fjorden hver sommer gjør meg noe uggen. Men resten av turen var jeg i toppform!!! Masse deilig mat (og drikke) ble inntatt. Første ankerdrammen kom på bordet til morgenkaffen, vi hadde champagne til frokost og så kan du jo bare tenke deg resten av dagen. Elsker disse turene med familien – vi var 3 par denne gangen. Min lillestesøster hadde med seg mannfolket sitt – Ole, Torben og jeg, og pappa og Bonusen min. ❤

 

…

Skal ikke belemre dere med å fortelle dere hvor vidunderlig livet mitt er. Men jeg har det hakket bedre enn Bård Georg som har fått bli en del av ordspill-leken vår:

 

# Kjeledyr

 

Ha en fin kveld videre! Jeg skal surfe på finn.no nå 🙂

Handy (wo) man?

Hei fintfolk!

Jeg har tidligere ofte blitt konfrontert med at jeg har så kort lunte. Lunta mi er ikke bare kort, den er kjempetynn og syykt lettantennelig i tillegg. Men så går det som regel over veldig kjapt også da! Heldigvis har jeg fått meg en kjæreste med så lang lunte at flammen ikke engang rekker å nå eksplosivene før den har dødd ut. MEN. Det er alltid et «MEN». Det finnes unntak.

Vi har et kjempeproblem med å samarbeide om «byggeprosjekter». Og med det menes flatpakkede saker fra IKEA eller ting som må settes sammen fra Biltema. Fra dag 1 vi flyttet sammen så innså vi allerede da at vi faktisk ikke kan samarbeide om slike ting, i det hele tatt. I DET HELE TATT!

Jeg er ganske overbevisende. Jeg er sta og jeg er litt «know it all» når det kommer til ting som trenger verktøy. Det er også slik at jeg eier verdens største (i flertall) verktøykasser. Jeg har alt fra et laser-vater til diamantkutteskive. Jeg har tre slipemaskiner og en hjørnekutter til listverk. Jeg har måleapparat til elektriske installasjoner, jeg har en sementblander og jeg har en dampmaskin til å flerre av tapet. Dette arsenalet av mordvåpen…ehh…jeg mener verktøy har jeg fordelt i boden, garasjen, og på vaskerommet. Bare verktøykassa på vaskerommet er større enn hva folk flest har spart seg opp i løpet av et liv som selvdreven bonde med flere tusen kvm bygningsmasse. Anyway. Torbinator har bidratt med denne:

 

 

Før du spør deg selv hva dette er, så kan jeg fortelle deg at det høyst sannsynlig er noe verktøy som har fulgt med noe han har kjøpt. For det er et slags umbraco-sett (en slags skrutrekker) jeg aldri har klart å bruke på noe av det jeg har.

Og det er jo da jeg må ta litt ansvar. Når IKEA-møblene eller gassgrillen eller lampa skal kobles til med sukkerbit og elektrikertape. (Elektrikertape som forøvrig svigermor har forært meg!) Men mannfolk er dessverre mannfolk.

Selv om jeg med min imponerende samling med verktøy, må krangle meg til å få lov til å bidra i prosjekter hjemme. Derfor har jeg valgt å gjøre de største prosjektene i smug. Alene. Langt unna mannfolkets tilbakestående innstilling til hvordan ting skal fikses i heimen.

Jeg har mekket lamper, skrudd sammen kommoder, bord og stoler i smug. Vel, den ene stolen har Torben få skru sammen selv, rett og slett for å sitte i kroken av sofaen og nyte tålmodigheten hans settes på prøve uten at jeg blander meg inn. Og da snakker vi om en stol som kom i to (2!) deler.

Tilogmed bytting av lyspærer har vært et samarbeidsprosjekt som har satt kjærligheten og samboerskapet på prøve. Opptill 100 ganger har jeg funnet en vaklende stol midt i stua/badet/gangen med en demontert downlight i deler på gulvet. Og en mann som sitter å murrer i takt med marsvina våre i en krok mens han banker huet i veggen.

Nå skal ikke jeg løpe rundt å si at alle mine prosjekter hjemme har vært spesielt veltenkte/gjennomførte eller i det hele spesielt smarte. Det finnes nok av beviser på at det ikke er slik. Blandt annet fant jeg ut at å spraylakkere i hagen på en flat stein var en dårlig idè:

 

Kommoden vår har fått skruehodene veeeldig synlig.  Faktisk så synlig at man skulle tro hele planken under topp-platen var satt feil vei?!

 

Uppsidæisi!

Også var det elektrikerevnene mine da. Da jeg fant ut at stikkontakten jeg skulle plugge i ikke hadde jording – så da ble det sukkerbit-kobler og elektikerteip i «skjøtene»:

 

 

…og så skulle man kanskje trodd jeg jeg lærer fra gang til gang, hver gang jeg gjør feil? Neiiiida… Se nøye på flekken midt på asfalten utenfor garasjeporten vår. Det var i oktober 2013 at jeg fikk en lys idè om å spraylakkere et par lysestaker….:

Etter snøfall, asfaltkosting i mai og biler som har kjørt tusentals gager frem og tilbake over flekken begynner den omsider å slites bort. Og lysestakene? De havna i søpla.

 

//Supporterfrue, Line Victoria Husby

Om marsvin kunne blogge…

 

Det er mange som har fått med seg at jeg har fått en brother from another mother. Vi holdt ut sammen relativt lenge, helt til jeg fikk meg en skikkelig suser midt på tygga av tjukke-Bård med hamsterhjerne. Det går bra med meg takket være at Line Victoria er så paranoid-hysterisk og tilkalte hjelp fra en snasen lege på menneskesykehus. Dette bildet ble tatt dagen etter at Bolle-Bård beit meg. Man skulle kanskje tro at jeg ble fin igjen etter å ha blitt stripset sammen av det menneskeskapte trollet til matmor jeg har, men hun har faen meg stripsa leppa mi feil og det har grodd sammen fullstendig skeivt. (Legger ut bilde neste gang jeg har nettilgang i buret) Den evneveike, selverklærte veterinæren som kaller seg eieren min har klart å gjøre den genistreken at jeg herved blir ekskludert fra fremtidige utstillinger i regi av Norsk Marsvin Klubb. Jeg kunne ikke vært mer forarget! Nå kjører hun all mat i blender og sprøyter det inn i kjeften min- og hun har skilt meg fra Bolle-Bård som kan forvente seg tidenes hevn for å ha maltraktert trynet mitt. Nå venter kosmetiske operasjoner av leppa mi så jeg ser ut som et marsvin i trynet igjen, og det må Torben betale fordi han ikke stoppet gale-dama i å stripse leppa mi. 

Hilsen Shankly.

 

 

Hei bloggen! Bård her! Jeg er i lykkerus om dagen. Ikke bare har jeg fått mitt eget bur, men jeg har også fått det største buret fordi jeg er så feit. Jeg har kvesset tennene i leppa på Shankly, og jeg har sett han svært lite etter uhellet. Jeg hører han skriker og tigger etter mat med jevne mellomrom, og så hører jeg blenderen dure fordi han må spise mosa mat i lang tid fremover. Jævla amøbemarsvin altså.

Her ligger jeg i min favorittpositur, som kanskje ikke viser meg frem fra min tynneste side – men dog. Høy er fullt av karbohydrater – så derfor jeg er så fæit. Mer å ta i mer og bli glad i. Jeg har ekstremt høy selvtillit og jævla lav forbrenning. Thats me!

Ikke bare har jeg fått frynsegoder som alenekos med menneskene, men jeg har også fått lov til å klippe plenen helt alene.

 

Vel, nesten alene.

Sinnataggen Shankly står å tøffer seg i det lille buret sitt – jeg elsker at han må ta antibiotika i sprøyte og ikke klarer å spise ordentlig. Det betyr mer mat til meg. Må holde skinnet stramt, vet du.

Tada!

PS: Selfie av meg, Bård!