Asså, makan til tilbakemeldinger på den jeg la ut, den med haien. Jeg tenkte at jeg ikke klarte vente helt til fredag med det nydelige mørbrabiffen av en vits jeg fikk servert natt til lørdag. Men som med mange vitsefortellere i mitt kaliber, så var det dessverre andre årsaker til at vitsefortellingen min ble en smule … bah!
Det viser seg nemlig at det ikke er så lett å fortelle vitser når man har uromenter i nærmeste radius. Sånn kan det gå. Sorry at den ble litt lang, men jeg klippet så mye jeg klarte!
supporterfrue.wordpress.com 
Haha! Hærregud hvor jeg savner å se deg på TV når jeg ser disse klippene. Du er fantasktisk herlig! Ikke rart du var min store helt gjennom tennårene.
Jeg sitter og tørker tårer her. Godt å se andre som lider av ekstrem tørr humor, og som er like dårlig vitseforteller som meg.
Jeg ler, herreguud!!! Gøy å kunne følge deg fortsatt, så mange år etter at jeg satt å så på deg på Mess TV før skolen…
Jeg lo i en evighet, beste jeg noen sinne har sett. Her har du vitsen som antagelig er om kona til han du snakka om: «Har du hørt om kjerringa som hadde så korte bein at hu lagde musespor i snøen?»
Ojojoj, kor moro vi har det som likar slike vitsar 🙂
Fekk skrå blikk då eg fortalde denne her óg vidare til venninde med barn.
Og far kom med eit Hm??